onsdag, november 24, 2010

Folk er forskjellig

Det må jeg bare konstatere!
Men det brae er at Gud elsker oss alle :)

Noen er så innesluttet. Men Gud vet hva som bor i dem, selv om de kanskje ikke vil vise det til andre. Ikke mye privat eller personlig som deles.
Andre igjen er veldig åpne, og gjerne forteller ut som sitt liv. Og til og med skirver om det på nettet eller via andre kanaler. Det er rart det. Hva man vil velge å holde til sitt bryst.
Enkelte ting blir ett problem hvis man snakker om det, mens andre ting blir til problem, hvis man ikke snakker om det. Hvor er balansegangen.
Det er vel som med kaviartube, det som er inni hjertet, kommer ut når man snakker. Men samtidig er det ikke alltid like lett å få ut alt av tuben. Men så kan man spørre seg om det er viktig å få ut alt. Ikke sikkert det er til så stor glede for andre å spise siste rest av kaviaren. Men samtidig, hvis det er bedre å få det ut, så bør det vel komme. Som skiten, å bli ferdig med det. Det er tross alt det som er kommet ut, man kan gjøre noe med. Ikke det som blir igjen i tuben. Man kan velge å vaske det vekk, smøre det utover skiven, eller bare la det ligge der, ute av tuben.
Hva man velger, er jo opp til hvert menneske å velge. Men samtidig også litt opp til hva andre også tenker. Og hvor mye man tenker på det.
Man kan jo også tenke hva Gud tenker, og kanskje spørre han om hva som er best. Han bør jo vite. Og han har jo ofte en god løsning på ting.
Om folk skal forandre seg, er jo ett spørsmål. Vi forandres vel hele livet. Det er vel prosessen som er målet, og ikke målet i seg selv. Ihvert fall i enkelte tilfeller. Så om man da forandres, så er det vel bra, om det skjer til det bedre. Som med trening. Hvis bare maraton-løpet var målet, ville det vært en stor skuffelse å være syk den dagen. Men hvis prosessen er ett mål, kan man glede seg over de små framskrittene i livet. Eller i treningen. De som skjer til det bedre.
Der tror jeg Gud vil være med å hjelpe :) Han er jo tross alt "Livspotensialet" som det ikke korrekt staves.

Jaa du, takk for meg for denne gang.
Håper på en god tid for deg i framtiden! Måtte din personlighet blomstre, og du nå ut og fram, både til dine medmennesker og Gud, og være fornøyd med prosessen og framskrittet.

Er det nå man sier Amen.

2 kommentarer:

Ville Söderbaum sa...

Amen fal. Diet lei buorre čálus :)

C-G sa...

Ikke ofte du kommer med nye innlegg. Men dette var jo et gjennomtenkt og interessant et ;)