søndag, mars 27, 2011

Spørsmål og svar?

Noen spørsmål er det enklere å la være å spørre. Både seg selv og andre. For da trenger du ikke å ta stilling til spørsmålet, eller til svaret. Svaret krever kanskje at du må endre på noe, og da kan det like så greit være å spørre. Men selve spørsmålet kan også kreve mye av en, og derfor velger man den enkleste veien, nemling å ikke tenke over spørsmålet, og ikke stille det, hverken til seg selv eller andre. Selv om du vet svaret, selv om du vet spørsmålet, så vet du at om det stilles, så medfører det en sak. En sak man må ta stilling til, som vil påvirke både deg selv, de rundt deg, den som spør og den som svarer. Av og til kan slike spørsmål ha konsekvenser for evigheten, ja ikke bare for dette livet, men for alltid. Og da kan det være litt skummelt, at man unngår spørsmålet, eller svaret.

Men hva skal til da, for at man skal tørre å spørre spørsmålet, eller å vente seg svaret. Kanskje når det har gått så lang tid, at man ikke gidder tausheten lengre. Eller når man innser at nu må man spørre. Eller ser man kanskje at svaret endrer seg, at man heller velger å gå en omveig, for å påvirke svaret, slik at selv om spørsmålet alldri ble stilt, så ble svaret en annen enn det hadde blitt i utgangspunktet. Enkelte spørsmål setter kanskje fokuset på feil plass, på plasser man ikke vil ha det. Og derfor velger man å la være å stille det. Men andre spørsmål kan få folk til å tenke, både på godt og vondt. Helst på godt da.
Enktelte spørsmål kan kanskje omformuleres til setninger, eller påstander, og utfallet av disse kan være sannhet eller ikke sannhet.
Men svaret på spørsmålet kommer kanskje også en dag. Uten at spørsmålet er spurt.av og til kan man antyde svaret, selv om slike antydninger kan være skumle og feilaktige. Og faktisk få fatale konsekvenser.
Nei, det beste er kanskje å spørre. Så kommer det litt ann på spørsmålet. Spørsmålene kan være ledende og åpne, og ditt forventede svar kan ofte prege spørsmålet. Av og til trenger man kanskje å sette spørsmålstegn de andre har satt punktum, mens andre ganger bør man ikke sette ett spørsmålsteg. La punktumet stå.
Hva velger du å spørre deg selv om?

søndag, mars 20, 2011

Tidsprioritering

Tiden er en kostbar ting. Den er en dyr ting, og jeg tror det er viktig å kjenne til tiden. Av og til er det bra å få en liten påminnelse, ett lite spørsmål på hva man bruker tiden til. Tiden er en tilmålt tid. Du har en tilmålt tid på jorden, en tilmålt til til denne oppgaven, en tilmålt tid til å få gjort det du skal. Da er det viktig å bruke tiden rett. Og gjøre det man er satt til å gjøre. Ofte tror jeg tidsbruket kommer ut fra prioriteringene som er gjort, hva som er viktig for deg. Men hva som er viktig. Men av og til, blir man revet med, selv på ting man ikke synes er viktig, eller ut fra sine verdier ikke ville brukt tid på, ikke så mye ihvertfall. da er det så godt å få en liten forespørsel, en påminnelse, ett spørsmål, et bilde. Hva bruker du tiden din på, og hvorfor gjør du det slik?
Jeg tror tiden bare kan gå, uten at man merker det. Eller det man merker, er at det er kveld, hele tiden, eller helga kommer alltid så fort. oi, det er straks fredag igjen. Det er litt skummelt, hva har skjedd. Hvorfor går tiden så mye fortere nå for tiden.
Har så mye jeg skulle ha sagt, men tror ikke jeg gidder å si det. Takker heller min gjest for at han fikk meg til å tenke litt, til å se bedre. Jeg trenger slike mennesker, som utfordrer meg. Slike utfordringer er ikke dagligdags her i min verden, for tiden. Så får vi se da, om verdiene sees på prioriteringene, som du så pent sa det.
"bruk den dyrebare tiden godt"

mandag, mars 07, 2011

å være fornøyd

Det slo meg idag da jeg pusset tennene. Hvorfor ikke bare være fornøyd. Jeg har sparesveis, halv langt hår. Men hvorfor ikke bare være fornøyd med det halvlange håret, mens man vente på det lange håret. Hvorfor bare ikke være fornøyd med vekta, mens man prøver å gå ned. Hvorfor ikke bare gjøre det beste ut av de klærne man har, mens man sparer til å kjøpe nye. Hvorfor ikke bare være en god venn, istedet for å vente på bedre, være fornøyd med de man har rundt seg. Man kan gjøre stuen trivelig, imens man venter på drømmevillaen. Kanskje det er veien som kan være målet. Mens man trener til ett løp, kan selve frmgangen være det man er fornøyd med. Ja, her har sparesveis, men idag er det helt ok. Jeg kan jo være takknemlig for det. Jeg har jo tross alt ett fint hår :)

torsdag, mars 03, 2011

Bekreftelser

Folk trenger bekreftelser, noen mere enn andre. Noen mye, alltid, andre nesten aldri, noen i enkelte tilfeller og på enkelte områder. Barn trenger bekreftelser for å vokse,og bli til, og bekreftelsene er liksom byggesteiner som bygger en til ett menneske. Men når blir man hel da? I voksen alder, -er det når man er knust eller når man føler at noen brikker blir brutt av, at man søker til noe annet for å få seg selv bekreftet? Og hvis man over lang tid blir slitt mindre og mindre, så tar det kanskje lang tid å bygge seg selv opp igjen. Enkelte går kanskje langt for å få seg selv bekreftet, og det kan kanskje gjøre vondt, men man har kanskje fått bekreftet det man var ute etter. Men jeg vet sannelig ikke om det er verdt det. Andre bekreftelser kan føre en på helt ville veier, ja at man søker etter bekreftelser, og tror at man finner det, og at de bekreftelsene bekrefter noe, som kanskje ikke er sant engang. Hvordan ville livet vært uten bekreftelser, hva ville folk gjort uten å blitt bekreftet. Er menneske skapt slik at det egentlig ikke trenger bekreftelser, men samfunnet lager en til en slik person som da trenger samfunnet, for å bli bekreftet. Eller er det meningen at en selv skal bekrefte en selv. At jeg selv, alene vet hvem jeg er, bekrefter meg selv, uten å være forstyrret av andre ting, og da bygger meg til det mennesket jeg skal være. At jeg er verdifull, god, viktig, flik og bra, fordi jeg er den jeg er, fordi jeg kan det jeg kan, og fordi jeg vet det jeg vet. Fordi jeg er jeg. Er det slik i den store verden, den store krigen, at en nasjon trenger anerkjennelse, trenger å vise at de klarer det, at de er best, at de enda får til, at de er på topp, at at at.. bla bla bla, er det noe forskjell. på mennesket og den store hæren. de kriger for det samme liksom. Anerkjennelse og bekreftelse