tirsdag, november 29, 2011

Strategiplan

Alle burde hatt en stategi-plan for livet sitt. En femårstrategiplan, med visjon, verdier og medfølgende handlingsplan. På jobben jobber vi med strategiplan, som alle i bedriften skal følge, de neste fem årene. Dette er bra, for da vet vi hva vi vil, hva vi skal sette fokus på, og hva vi er her for. Kan ikke fatte hvorfor ikke alle har en slik for sitt eget liv. Eller kanskje mange har det, og andre har det kanskje bare i hodet, men ikke nedtegnet på ett papir. Jeg har ikke det. Jeg er veldig dårlig å planlegge mitt liv, min framtid, ja min neste måned. Nesten. Men det er kanskje på tide å sette seg ned, å tenke fem år fram i tid. Hvor vil jeg være om fem år, hva vil jeg ha oppnådd om fem år, hva vil jeg sitte igjen med etter å ha levd de neste fem årene. Hvilke verdier vil jeg at skal prege livet mitt denne uken, det neste året, de neste årene. Hva vil jeg at folk skal sitte igjen med, etter at de har snakket med meg, etter at de har blitt kjent med meg. Hvilke verdier er det jeg briger videre til de rundt meg. Til meg selv, og til livet. Hvilken måte vil jeg formidle dette på, hvordan skal jeg nå målet, visjonen og iversette verdiene i livet mitt på. Det kan kanskje være lurt på tenke på slikt, så man ikke bare går fra dag til dag, uke til uke, og bare lever livet, uten å være bevisst på at det er det som er livet. Trolig oppnår folk som setter seg mål, lengre, enn de som ikke setter seg mål?! For hvordan skal man komme seg noen vei, hvis man ikke har ett mål å jobbe mot, en målestokk å måle seg med, eller noe som driver en.

Hva skal stå i min visjon for de neste fem årene?
Hva skal mine verdier de neste fem årene være?
Hva skal jeg konkret gjøre, for å nå målet/målene?

Store spørsmål, som kanskje krever litt tid å tenke igjennom. Når skal jeg ha tid til det? Jeg har jo så mye på tapeten. Man må vel rydde av litt tid, tid til slike viktige spørsmål, før alt bare er blåst bort, og man sitter i gyngestolen, og ser tilbake på alt man ikke fikk gjort, fordi man var så opptatt med å gjøre det alle andre froventet at man skulle gjøre, eller gjorde det man alltid hadde gjort, fordi det var en inngrodd vane..

Ja, noe å tenke på her gitt. Ha en fin kveld!

fredag, november 25, 2011

By på deg selv, og tørr å le :D

Utrolig fascinerende med åpen folk. Folk som trør å dele av deg selv, by på seg selv, og ikke har noen sperrer på hva som bør sies. Sperrer har de jo sikkert, men i forhold til andre, så er de så mye mere åpne. Er raus med å dele av sine erfaringer og sine ting i livet. Ikke bare sine, men også av sine nærmeste. Det er en egenskap man kanskje kan lære seg. En egenskap man kan trene opp. Tror kanskje det kan komme av hvordan selvtillit man har.. Er ikke helt sikker på i hvilken retning jeg tror det går, men man må kanskje være ganske sikker på sin sak, før man trør å dele den med andre. Enkelte ting bør man kanskje ikke dele med alle da, eller bare med sine nærmeste, og de man betror seg til. Ja, enkelte ting kan vel holdes mellom husets fire vegger, men andre ting, sånn i kommunikasjon, så tror jeg det er en egenskap å kunne være del aktiv, og kunne gi av seg selv. Kanskje man ofte kan være redd for å ta for stor plass, eller er usikker i sin sak, eller ikke føler at man har så mye å vise til, som da gjør at man forblir mere taus, og heller spør ledende spørsmål, enn det å komme med en personlig utlegning. Spørsmålet er da om dette er en god eller mindre god egenskap, eller kanskje begge delene. En balanse i alt dette er kanskje det beste.

Noe som også fascinerer meg er evnen til å le. Det å snakke med en positiv tone, og le høylytt, ikke i negativ forstand, i folks nærvær, det er en positiv egenskap. Det er noe jeg vil lære meg. Har de seneste to dagene snakket med to personer. Den ene så utrolig energisk i toneleiet, den andre som deler raust av latter og glede. Det er to så fine ting. Jeg bare satt for meg selv å tenkte, det er sikkert bare å bestemme seg. Denne personen har sikkert like mye hverdags-stress som alle andre, bekymringer over penger, jobb, hjem, slektskap, you nake it, men allikevel så velger personen å være en munter person, som ler! Nå høres det kanskje ut som jeg aldri ler, men jeg tar meg ofte i at jeg ler stille. Det kommer ingen lyd når jeg ler. Men dette er kanskje også noe man kan lære seg opp til. Ikke det at jeg mener man skal sammenligne seg med andre mennesker, men hvis andre har en egenskap man gjerne vil ha, så er det vel bare positivt, og en del av egenutviklingen at man lærer seg og tilegner seg denne kunsten. En latter forlenger livet, heter det jo (fortsettelsen lyder: men Jesus gjør det evig), og det tror jeg på. Når man ler, løser man opp stemningen, man løser opp anspenthet i kroppen, man får tenke på noe annet, man frigjør vel endorfinerer, eller noe sånt bra.

Men latter kan være så mangt, det hørte jeg ett miniseminar om her om dagen. Men konklusjonen må vel være: le mer! le mot de kommende tider, heter det i ett bibelsitat. Kanskje ett råd vi kan ta med når vi våkner til en ny dag, er klar for en ny uke, eller åpner opp for en ny mørketid. Le masse, folkens! ;)

tirsdag, november 08, 2011

Asteroider og jorda

Det er ganske fascinerende å tenke på at vi ikke kan gjøre noe, hverken fra eller til, hvis det kommer en stor meteoritt eller noe i verdensrommet mot oss. Hverken penger eller om alle bestemte seg for å hoppe, så ville jorda følge sin vante gang. Da snakker man om å være hjelpesløs da.

Natta

søndag, november 06, 2011

Intervall

Dagens trening:
10 min oppvarming på mølla.
4*4 min intervall, intensitet 11, stigning 2
2 min pause mellom hvert drag.
5 min rolig jogg.
+ litt styrke og uttøyning.

Har funnet ut at det for meg er skikkelig effektiv å be på det siste draget av intervallene. Det siste draget varer i 4 min, da ber jeg ett min for noe(n), og når å snakke med Gud om fire tema :) da går tiden så fort!

Nå knasker jeg kålrabi.
Må forresten dele lørdagens hendelse med deg. Jeg har i en uke spist utrolig sunt Det vil si ikke noe raffinert sukker, eller noe med mye stivelse. Lørdagen er jo godter dagen, og jeg spiste litt goderi. Resultat: jeg ble skikkelig svimmel. Utrolig ubehagelig. Var ute å gikk tur, og det var en rar følelse. Denne ørheten i hode varte noen timer tror jeg. Ergo, skukkersjokk kan ikke være sunt. Det er ihvertfall ubehagelig.

Lykke til med livet! Husk at Gud elsker deg!

torsdag, november 03, 2011

Skapt for himmelen

Vi bor i norges beste land. Vi har egentlig ikke noen grunn til å klage. Men alikavel er det klager av og til den ene mere enn den andre. Idag slo det meg at det må være fordi vi er skap til å leve i himmelen. Vår ånd, sjel og kropp vet at det går ann å ha det helt bra, at det fins ett sted som er helt fullkomment, ett sted der man ikke trenger å klage over noe som helst!

Men før vi når dit, så tror jeg det kan være lurt å takke for det man har her, sette pris på de rundt seg, og se det positive i ting. Prøve å se noe av himmelen her på jorden. Finne gullet i mennesker, være takknemlig, og ikke klage =) Det tror jeg vil gjør noe med oss selv, og de rundt oss. Da får vi en bedre arena, som Mikkel synger om, heal the world, make it a better place.. mens vi venter på at Gud gjør den fullkomne plassen klar for oss.

Ellers har jeg vært flink å trene denne uken. Har bestemt meg for å trene hver morgen, før jobb, og det har jeg klart så langt. Har vært på treningsrommet hver morgen, fire dager, denne uka. I dag gikk jeg powerwalk, med en stigning på 10. ble litt inspirert av bloggen til Lene Alexandra , som jobber som personlig trener.  Stå på, alt begynner med en bestemmelse!

tirsdag, oktober 25, 2011

Nå skal jeg lære å legge inn en link. :)
Jeg liker denne siden.

mandag, oktober 24, 2011

Carola og bildetekster

Sitter på mitt kjøkken. Hører på Carola, og skal plassere bildetekstene i jordmorboken som snart kommer ut. Blir spennende. :) Rart å bli ferdig. Snart, snart.
Carola er bra. Litt mystisk, og så er det noe bak der. I henne liksom. Ho har så masse positiv energi!

Har forresten enda ikke lært meg hvordan jeg skal legge inn lenker i blogginnlegget mitt.. Lurer på hvordan de proffe gjør det... det hadde vært en fin ting å lære.

tirsdag, august 09, 2011

Ny høst

Gleder meg til denne høsten. Man starter liksom på nytt, når det er høst. Med nye ark og fargestifter, eller nye strikkepinner og Mariusgenser :)
Gleder meg masse til ting som skal skje i høst. Både åndelig og sjelelig. Jeg har kjøpt meg nye bøker jeg skal lese, nye cd-er å høre på, og har litt annet fokus på livet akkurat nu. Det er så spennende. Gleder meg å være mere hjemme, meg og Gud, det er godt det :)
Gleder meg også til turer ute i skog og mark, med venner og bekjente. Høsten er en utrolig fin tid å være ute å gå tur, plukke bær, og nyte den råe lufta som kommer snikende. liker høsten jeg. Sene høstkvelder med gode samtaler i sofaen, det er koselig det.

Og det kroppslige, så vet jeg ikke helt. :) Den følger vel etter, som jeg lærte en gang, i prioritert rekkefølge, Ånd, sjel og kropp :)
Tirsdag skal jeg forresten ha laksedøgn i altaelva, så da håper vi på godvær.
Ellers alt vel. lev vel, nyt livet, spør Gud, og hør fra han.
Den ene boka jeg skal lese, heter forresten "Den svakeste dør". kanskje kommer det oppdateringer her om den. da sier man vel; fortsettelse følger..

mandag, juli 04, 2011

Nytt prosjekt på gang

Fra i dag av har jeg ett nytt prosjekt på gang, men jeg vet ikke helt om det er offentlig eller privat. Hva er egentlig offentlig? er det offentlig hvis man som privat skriver en blogg? bloggen er jo offentlig.. vanskelig spørsmål. egentlig skulle jeg ha opprettet en uoffentlig blogg for prosjektet, men vet ikke helt om jeg kan det. prøvde, men kanskje ikke med hele hjertet. Passordbelagt blogg, har hørt rykter om at noen har det, men hvordan lager man det da? kan jeg omgjøre denne bloggen til en passordbelagt blogg?

tirsdag, mai 17, 2011

Bønnesvar

Bønnesvar 1: Jeg fant solbrillene mine
Bønnesvar 2: Jeg fant pulsklokka mi
Bønnesvar 3: Vi fikk komme inn å leve søpla, selv om det var overtid, og døren gikk igjen :)

"be så skal du få, let så skal du finne" jeg ba, lette, og fant :)
"bank på, så skal det lukkes opp for deg" porten på søplesorteringsplassen ble lukket opp for oss.

Tilfeldig sier du kanskje. Viktig for meg sier jeg da.
Ja, jeg tror på en Gud som bryr seg om de små tingene i hverdagen.

tirsdag, april 26, 2011

Suppe

Alt blir en suppe, og suppa bare renner ut. Alt blir en mølje, en søle av masse rart. Det er kanskje på det tidspunktet man ikke gidder å spise, man bare gidder ikke. Så håper man at andre gidder. Man kan jo spise av og til, det som er på toppen, det som er kaldt, men det innerste, det lar man være. Men det er kanskje bare feiginger som spiser kalde supper. Kanskje Gud kunne matet meg, det ville kanskje vært enklere. Matet oss alle, så slapp vi å spise suppa. Da kunne vi spise noe ferskt og godt, noe konkret og ekte. Det ville vært ett drømmemåltid det.

søndag, mars 27, 2011

Spørsmål og svar?

Noen spørsmål er det enklere å la være å spørre. Både seg selv og andre. For da trenger du ikke å ta stilling til spørsmålet, eller til svaret. Svaret krever kanskje at du må endre på noe, og da kan det like så greit være å spørre. Men selve spørsmålet kan også kreve mye av en, og derfor velger man den enkleste veien, nemling å ikke tenke over spørsmålet, og ikke stille det, hverken til seg selv eller andre. Selv om du vet svaret, selv om du vet spørsmålet, så vet du at om det stilles, så medfører det en sak. En sak man må ta stilling til, som vil påvirke både deg selv, de rundt deg, den som spør og den som svarer. Av og til kan slike spørsmål ha konsekvenser for evigheten, ja ikke bare for dette livet, men for alltid. Og da kan det være litt skummelt, at man unngår spørsmålet, eller svaret.

Men hva skal til da, for at man skal tørre å spørre spørsmålet, eller å vente seg svaret. Kanskje når det har gått så lang tid, at man ikke gidder tausheten lengre. Eller når man innser at nu må man spørre. Eller ser man kanskje at svaret endrer seg, at man heller velger å gå en omveig, for å påvirke svaret, slik at selv om spørsmålet alldri ble stilt, så ble svaret en annen enn det hadde blitt i utgangspunktet. Enkelte spørsmål setter kanskje fokuset på feil plass, på plasser man ikke vil ha det. Og derfor velger man å la være å stille det. Men andre spørsmål kan få folk til å tenke, både på godt og vondt. Helst på godt da.
Enktelte spørsmål kan kanskje omformuleres til setninger, eller påstander, og utfallet av disse kan være sannhet eller ikke sannhet.
Men svaret på spørsmålet kommer kanskje også en dag. Uten at spørsmålet er spurt.av og til kan man antyde svaret, selv om slike antydninger kan være skumle og feilaktige. Og faktisk få fatale konsekvenser.
Nei, det beste er kanskje å spørre. Så kommer det litt ann på spørsmålet. Spørsmålene kan være ledende og åpne, og ditt forventede svar kan ofte prege spørsmålet. Av og til trenger man kanskje å sette spørsmålstegn de andre har satt punktum, mens andre ganger bør man ikke sette ett spørsmålsteg. La punktumet stå.
Hva velger du å spørre deg selv om?

søndag, mars 20, 2011

Tidsprioritering

Tiden er en kostbar ting. Den er en dyr ting, og jeg tror det er viktig å kjenne til tiden. Av og til er det bra å få en liten påminnelse, ett lite spørsmål på hva man bruker tiden til. Tiden er en tilmålt tid. Du har en tilmålt tid på jorden, en tilmålt til til denne oppgaven, en tilmålt tid til å få gjort det du skal. Da er det viktig å bruke tiden rett. Og gjøre det man er satt til å gjøre. Ofte tror jeg tidsbruket kommer ut fra prioriteringene som er gjort, hva som er viktig for deg. Men hva som er viktig. Men av og til, blir man revet med, selv på ting man ikke synes er viktig, eller ut fra sine verdier ikke ville brukt tid på, ikke så mye ihvertfall. da er det så godt å få en liten forespørsel, en påminnelse, ett spørsmål, et bilde. Hva bruker du tiden din på, og hvorfor gjør du det slik?
Jeg tror tiden bare kan gå, uten at man merker det. Eller det man merker, er at det er kveld, hele tiden, eller helga kommer alltid så fort. oi, det er straks fredag igjen. Det er litt skummelt, hva har skjedd. Hvorfor går tiden så mye fortere nå for tiden.
Har så mye jeg skulle ha sagt, men tror ikke jeg gidder å si det. Takker heller min gjest for at han fikk meg til å tenke litt, til å se bedre. Jeg trenger slike mennesker, som utfordrer meg. Slike utfordringer er ikke dagligdags her i min verden, for tiden. Så får vi se da, om verdiene sees på prioriteringene, som du så pent sa det.
"bruk den dyrebare tiden godt"

mandag, mars 07, 2011

å være fornøyd

Det slo meg idag da jeg pusset tennene. Hvorfor ikke bare være fornøyd. Jeg har sparesveis, halv langt hår. Men hvorfor ikke bare være fornøyd med det halvlange håret, mens man vente på det lange håret. Hvorfor bare ikke være fornøyd med vekta, mens man prøver å gå ned. Hvorfor ikke bare gjøre det beste ut av de klærne man har, mens man sparer til å kjøpe nye. Hvorfor ikke bare være en god venn, istedet for å vente på bedre, være fornøyd med de man har rundt seg. Man kan gjøre stuen trivelig, imens man venter på drømmevillaen. Kanskje det er veien som kan være målet. Mens man trener til ett løp, kan selve frmgangen være det man er fornøyd med. Ja, her har sparesveis, men idag er det helt ok. Jeg kan jo være takknemlig for det. Jeg har jo tross alt ett fint hår :)

torsdag, mars 03, 2011

Bekreftelser

Folk trenger bekreftelser, noen mere enn andre. Noen mye, alltid, andre nesten aldri, noen i enkelte tilfeller og på enkelte områder. Barn trenger bekreftelser for å vokse,og bli til, og bekreftelsene er liksom byggesteiner som bygger en til ett menneske. Men når blir man hel da? I voksen alder, -er det når man er knust eller når man føler at noen brikker blir brutt av, at man søker til noe annet for å få seg selv bekreftet? Og hvis man over lang tid blir slitt mindre og mindre, så tar det kanskje lang tid å bygge seg selv opp igjen. Enkelte går kanskje langt for å få seg selv bekreftet, og det kan kanskje gjøre vondt, men man har kanskje fått bekreftet det man var ute etter. Men jeg vet sannelig ikke om det er verdt det. Andre bekreftelser kan føre en på helt ville veier, ja at man søker etter bekreftelser, og tror at man finner det, og at de bekreftelsene bekrefter noe, som kanskje ikke er sant engang. Hvordan ville livet vært uten bekreftelser, hva ville folk gjort uten å blitt bekreftet. Er menneske skapt slik at det egentlig ikke trenger bekreftelser, men samfunnet lager en til en slik person som da trenger samfunnet, for å bli bekreftet. Eller er det meningen at en selv skal bekrefte en selv. At jeg selv, alene vet hvem jeg er, bekrefter meg selv, uten å være forstyrret av andre ting, og da bygger meg til det mennesket jeg skal være. At jeg er verdifull, god, viktig, flik og bra, fordi jeg er den jeg er, fordi jeg kan det jeg kan, og fordi jeg vet det jeg vet. Fordi jeg er jeg. Er det slik i den store verden, den store krigen, at en nasjon trenger anerkjennelse, trenger å vise at de klarer det, at de er best, at de enda får til, at de er på topp, at at at.. bla bla bla, er det noe forskjell. på mennesket og den store hæren. de kriger for det samme liksom. Anerkjennelse og bekreftelse

mandag, februar 28, 2011

Internett"problemer"

Huff, jeg må le av meg selv. Først hadde jeg en gammel mac, og mobilt bredbånd. Så var det så tregt, og dyrt, at jeg bare sa det opp. nu har macen tatt kvelden. på grunnlag av at jeg da ikke hadde datamaskin, eller nett, kjøpte jeg meg en datatelefon. joda, velger å kalle det for det. så kan man surfe litt på den. helt ok. men ikke for alle, så nu har jeg da kjøpt meg en data. men hva gjør man med en data som ikke har internett?? da kjøper man internett. det internette skulle begynne å fungere idag. men det gjorde det da ikke. jaja. men vet du hva, nu har jeg jo forstått at man kan surfe med dataen, via telefonen. det er liksom det jeg gjør nu. da forstår jeg nu ikke hva jeg skal med det andre nettet, som alikavel ikke fungerer. så da sitter jeg liksom her da, me to "datamaskiner" og to "internett". må nesten le litt av meg selv. hehe.. er det mulig. jaja, telefonen skal jeg jo alikavel sende inn til reprasjon, for den er så treg, så på den måten blir jeg jo kvitt den ene "dataen" og det ene "nettet" for en stund. ja, da får vi vel håpe at det andre nettet begynner å fungere i morgen da! :)
teknologi altså, alt var så mye enklere før.

lørdag, februar 26, 2011

nye mennesker

Nå skal jeg prøve å bloggen fra mobilen min. Søster har utfordre meg på det, så da tar jeg utfordringen. Er på reise nu, blir kjent med nye mennesker. Det er en berikelse i livet. Det er alltid spennende når man får bli kjent med noen. Når noen åpner deg og deler av livet. Idag har vi delt med hverandre, fra hjertet. Meningen med de tingene vi holder påbud. Godt, godt å høre fra andres liv. Så har vi hatt fotball ute i snøen, og grilling ute i spiker lavvu. En sånn har jeg forresten lyst på. Så gud, det håper jeg vi kan få til.
Ellers så var det jo en interessant samtale badestuen. Vi jentene imellom.

Nu ligger jeg bare her. Slapper av. Lest litt bloggen, og spiser dekt. Skulle prøve å kjøpe sent som en kamerat hadde kjøp, men tror ikke jeg traff helt på den riktige.

Venter også på nye ski. Bror har vært på oslo sportslige for meg, så nu kommer nye ski, sko og staver nordover. De jeg har gått med nå, er 16 år gamle, så jeg føler vel at jeg fortjener noe nytt :)

Tror forresten gunhild har bursdag idag. Grattis!
Skal vel bare slappe litt av nu, før skal opp å pynte meg for kvelden. Gleder meg, tror det blir en bra aften, med både nye og gamle venner.

Takk for livet gud, og takk for skiene som er på vei!

onsdag, februar 02, 2011

Å se

Enkelte ser beder enn andre. Det er rart det. noen ser veldig godt, uten at de nesten ser. mens andre kan se lenge, uten å se. enkelte kan nesten se, uten å se. ja, de bare vet det. føler det kanskje. kommer synets av følelsene da? er synet basert på føleleser? eller er det slik at de som ikke ser, ikke vil se. eller ikke tenker over at det er viktig å se. akkurat da. eller kanskje ser de noe annet, det er jo en mulighet.

jeg tror det er viktig å kunne se. også å bli sett. enkelte kan kanskje bli sett, mere enn de ser selv, mens andre som ser, også blir veldig sett. så finnes det de gode menneskene, som virkelig ser, men aldri selv blir sett. de er det kanskje mest synd på. ja, for alle vil vel bli sett.
kanskje det å se, er en sak man kan øve opp. en sak man lærer seg. eller er det en egenskap man bare har. naturlig.

det er jo sånn da at selv om man ser, så ser man ikke alltid. eller ikke alltid like mye. eller man ser det man vil se. til de tider man føler for å se. og det er kanskje ikke så bra da. eller for den som ser kan det være bra.

noen ser kanskje bra, men ignorerer det de ser, eller bare later som at de ikke ser, av en eller annen merkelig grunn. sikkert en god grunn. men hva gjør man da, om man blir sett, men ikke vet det selv. da kan man ikke gjøre så mye med saken. hvis det er noe å gjøre da.
noen vil kanskje ikke bli sett. men da har de kanskje noe å skjule. noe de ikke vil at andre skal oppdage, enda.

vær en som ser.
jeg vil gjerne se.
se deg.
se gud.
se gud i deg.

fredag, januar 14, 2011

Å kjenne mennesket

Det fasinerer meg framdeles, hvor forskjellige vi mennesker er. Det er helt utrolig. Ganske artig å se, å følge med på. Noen kan generelt sett være negativ til det meste, mens andre er positivt innstilt. Og man ser det går igjen, i alle livets faser. Så har man jo sikkert en hel haug med folk som er imellom disse ytterpuktene, som kan være positiv om du er positiv, og negativ, om de hører det negative. Men det som facinerer, er de menneskene som velger å se på det positive, selv om man nevner det negative. Som velger å le, istede for å deppe, som velger å se solen, istedet for skyen. Det er en god egenskap det!
Det kan også være litt artig å følge slike mennesker, for når man har lært å kjenne de, så vet man hva man kan forvente. Og når den negative reaksjonen kommer, eller den positive av den positive, så kan man dra litt på smilebådet, fordi det er så typiskt. Hehe, prøv, det er gøy!
Generelt sett er det gøy å lære mennesker å kjenne. Enkelte kanskje mere enn andre. Men noen deler man jo større interesse med enn andre, og andre er simpeltten mere interessante enn andre. Hva det kommer av, det er ikke godt å si.. kanskje det har noe med en selv å gjøre. Og hva man speiler av seg selv i andre mennesker.

Det er også litt interessant å se hvor mye de forskjellige menneskene gir av seg selv, og hva man legger i det man gir. Der kan også folk være så forskjellig. Du gir meg noe; ord, tid, gjerninger, gaver, handliger, u name it, men for deg betyr det ikke så mye, for det er noe du deler med mange andre. Mens for en annen betyr det å gi ord, tid, gjerninger, gaver, handliger, masse, for det er ikke noe man deler med så mange. Hvordan skal man da kunne skille hvem av disse en er. Hvordan kan man vite. Det er vel der det å kjenne den andre kommer inn.. man må kjenne den andre, for å kunne vite hvor mye dette egentlig betyr.

God helg! Nyt livet, og bli kjent med menneskene!

fredag, januar 07, 2011

"Hvorfor gjør de det på dette viset"

Av og til kan man spørre seg som Ronja Røverdatter gjør. Hvorfor gjør de det på dette viset. Folk er så forskjellig. De utfører forskjellige ting på forskjellig vis. Og det er utrolig store forskjeller. Men av og til sitter man der å undrer, hvorfor gjør de det på dette viset?? Det er utrolig hvordan man trolig kan få medhold på det man mener, bare man argumenterer rett. Men så kommer noen å argumenterer på den andre siden, så forstår man det også godt! Bare en tanke som slo meg idag. Hva er sannheten for deg?