tirsdag, november 29, 2011

Strategiplan

Alle burde hatt en stategi-plan for livet sitt. En femårstrategiplan, med visjon, verdier og medfølgende handlingsplan. På jobben jobber vi med strategiplan, som alle i bedriften skal følge, de neste fem årene. Dette er bra, for da vet vi hva vi vil, hva vi skal sette fokus på, og hva vi er her for. Kan ikke fatte hvorfor ikke alle har en slik for sitt eget liv. Eller kanskje mange har det, og andre har det kanskje bare i hodet, men ikke nedtegnet på ett papir. Jeg har ikke det. Jeg er veldig dårlig å planlegge mitt liv, min framtid, ja min neste måned. Nesten. Men det er kanskje på tide å sette seg ned, å tenke fem år fram i tid. Hvor vil jeg være om fem år, hva vil jeg ha oppnådd om fem år, hva vil jeg sitte igjen med etter å ha levd de neste fem årene. Hvilke verdier vil jeg at skal prege livet mitt denne uken, det neste året, de neste årene. Hva vil jeg at folk skal sitte igjen med, etter at de har snakket med meg, etter at de har blitt kjent med meg. Hvilke verdier er det jeg briger videre til de rundt meg. Til meg selv, og til livet. Hvilken måte vil jeg formidle dette på, hvordan skal jeg nå målet, visjonen og iversette verdiene i livet mitt på. Det kan kanskje være lurt på tenke på slikt, så man ikke bare går fra dag til dag, uke til uke, og bare lever livet, uten å være bevisst på at det er det som er livet. Trolig oppnår folk som setter seg mål, lengre, enn de som ikke setter seg mål?! For hvordan skal man komme seg noen vei, hvis man ikke har ett mål å jobbe mot, en målestokk å måle seg med, eller noe som driver en.

Hva skal stå i min visjon for de neste fem årene?
Hva skal mine verdier de neste fem årene være?
Hva skal jeg konkret gjøre, for å nå målet/målene?

Store spørsmål, som kanskje krever litt tid å tenke igjennom. Når skal jeg ha tid til det? Jeg har jo så mye på tapeten. Man må vel rydde av litt tid, tid til slike viktige spørsmål, før alt bare er blåst bort, og man sitter i gyngestolen, og ser tilbake på alt man ikke fikk gjort, fordi man var så opptatt med å gjøre det alle andre froventet at man skulle gjøre, eller gjorde det man alltid hadde gjort, fordi det var en inngrodd vane..

Ja, noe å tenke på her gitt. Ha en fin kveld!

fredag, november 25, 2011

By på deg selv, og tørr å le :D

Utrolig fascinerende med åpen folk. Folk som trør å dele av deg selv, by på seg selv, og ikke har noen sperrer på hva som bør sies. Sperrer har de jo sikkert, men i forhold til andre, så er de så mye mere åpne. Er raus med å dele av sine erfaringer og sine ting i livet. Ikke bare sine, men også av sine nærmeste. Det er en egenskap man kanskje kan lære seg. En egenskap man kan trene opp. Tror kanskje det kan komme av hvordan selvtillit man har.. Er ikke helt sikker på i hvilken retning jeg tror det går, men man må kanskje være ganske sikker på sin sak, før man trør å dele den med andre. Enkelte ting bør man kanskje ikke dele med alle da, eller bare med sine nærmeste, og de man betror seg til. Ja, enkelte ting kan vel holdes mellom husets fire vegger, men andre ting, sånn i kommunikasjon, så tror jeg det er en egenskap å kunne være del aktiv, og kunne gi av seg selv. Kanskje man ofte kan være redd for å ta for stor plass, eller er usikker i sin sak, eller ikke føler at man har så mye å vise til, som da gjør at man forblir mere taus, og heller spør ledende spørsmål, enn det å komme med en personlig utlegning. Spørsmålet er da om dette er en god eller mindre god egenskap, eller kanskje begge delene. En balanse i alt dette er kanskje det beste.

Noe som også fascinerer meg er evnen til å le. Det å snakke med en positiv tone, og le høylytt, ikke i negativ forstand, i folks nærvær, det er en positiv egenskap. Det er noe jeg vil lære meg. Har de seneste to dagene snakket med to personer. Den ene så utrolig energisk i toneleiet, den andre som deler raust av latter og glede. Det er to så fine ting. Jeg bare satt for meg selv å tenkte, det er sikkert bare å bestemme seg. Denne personen har sikkert like mye hverdags-stress som alle andre, bekymringer over penger, jobb, hjem, slektskap, you nake it, men allikevel så velger personen å være en munter person, som ler! Nå høres det kanskje ut som jeg aldri ler, men jeg tar meg ofte i at jeg ler stille. Det kommer ingen lyd når jeg ler. Men dette er kanskje også noe man kan lære seg opp til. Ikke det at jeg mener man skal sammenligne seg med andre mennesker, men hvis andre har en egenskap man gjerne vil ha, så er det vel bare positivt, og en del av egenutviklingen at man lærer seg og tilegner seg denne kunsten. En latter forlenger livet, heter det jo (fortsettelsen lyder: men Jesus gjør det evig), og det tror jeg på. Når man ler, løser man opp stemningen, man løser opp anspenthet i kroppen, man får tenke på noe annet, man frigjør vel endorfinerer, eller noe sånt bra.

Men latter kan være så mangt, det hørte jeg ett miniseminar om her om dagen. Men konklusjonen må vel være: le mer! le mot de kommende tider, heter det i ett bibelsitat. Kanskje ett råd vi kan ta med når vi våkner til en ny dag, er klar for en ny uke, eller åpner opp for en ny mørketid. Le masse, folkens! ;)

tirsdag, november 08, 2011

Asteroider og jorda

Det er ganske fascinerende å tenke på at vi ikke kan gjøre noe, hverken fra eller til, hvis det kommer en stor meteoritt eller noe i verdensrommet mot oss. Hverken penger eller om alle bestemte seg for å hoppe, så ville jorda følge sin vante gang. Da snakker man om å være hjelpesløs da.

Natta

søndag, november 06, 2011

Intervall

Dagens trening:
10 min oppvarming på mølla.
4*4 min intervall, intensitet 11, stigning 2
2 min pause mellom hvert drag.
5 min rolig jogg.
+ litt styrke og uttøyning.

Har funnet ut at det for meg er skikkelig effektiv å be på det siste draget av intervallene. Det siste draget varer i 4 min, da ber jeg ett min for noe(n), og når å snakke med Gud om fire tema :) da går tiden så fort!

Nå knasker jeg kålrabi.
Må forresten dele lørdagens hendelse med deg. Jeg har i en uke spist utrolig sunt Det vil si ikke noe raffinert sukker, eller noe med mye stivelse. Lørdagen er jo godter dagen, og jeg spiste litt goderi. Resultat: jeg ble skikkelig svimmel. Utrolig ubehagelig. Var ute å gikk tur, og det var en rar følelse. Denne ørheten i hode varte noen timer tror jeg. Ergo, skukkersjokk kan ikke være sunt. Det er ihvertfall ubehagelig.

Lykke til med livet! Husk at Gud elsker deg!

torsdag, november 03, 2011

Skapt for himmelen

Vi bor i norges beste land. Vi har egentlig ikke noen grunn til å klage. Men alikavel er det klager av og til den ene mere enn den andre. Idag slo det meg at det må være fordi vi er skap til å leve i himmelen. Vår ånd, sjel og kropp vet at det går ann å ha det helt bra, at det fins ett sted som er helt fullkomment, ett sted der man ikke trenger å klage over noe som helst!

Men før vi når dit, så tror jeg det kan være lurt å takke for det man har her, sette pris på de rundt seg, og se det positive i ting. Prøve å se noe av himmelen her på jorden. Finne gullet i mennesker, være takknemlig, og ikke klage =) Det tror jeg vil gjør noe med oss selv, og de rundt oss. Da får vi en bedre arena, som Mikkel synger om, heal the world, make it a better place.. mens vi venter på at Gud gjør den fullkomne plassen klar for oss.

Ellers har jeg vært flink å trene denne uken. Har bestemt meg for å trene hver morgen, før jobb, og det har jeg klart så langt. Har vært på treningsrommet hver morgen, fire dager, denne uka. I dag gikk jeg powerwalk, med en stigning på 10. ble litt inspirert av bloggen til Lene Alexandra , som jobber som personlig trener.  Stå på, alt begynner med en bestemmelse!