mandag, desember 27, 2010

Hvorfor gjør man ikke det..

Hvorfor gjør man bare ikke det man tenker at man skulle ha gjort. man tenker at det hadde vært så mye bedre om man hadde gjort det, for det er så mye bedre å bare gjør det. men så gjør man det ikke alikavel. det er så enklere å bare tenke seg til at man skulle ha gjort det, enn å faktisk bare gjøre det. selv om det ikke egentlig er noe tyngre eller mer avansert å bare gjøre det.
enkelte ting tenker man at man skal gjøre senere. men senere bli aldri. eller så kommer man til det punktet hvor man begynner, men at det ikke varer så lenge, før man er i den gamle vanen. er vel kanskje vanene som er vanskeligst å forandre. selv om noen forandrer en god vane til en dårligere vane. det er kanskje det rareste.
alt handler vel til slutt om karakter. hvor god karakter har du egentlig. hvor stor intigritet har du over ditt eget liv, over hva du tenker og gjør. samsvarer dine verdier og dine tanker med det du engentlig vil tenke og gjøre. man har jo bare ett liv, og det er jo nå man må gjrøe det. leve det slik du tenker du vil leve det. si det du egentlig vil si, og praktisere det du tenker og tror er det beste.
enkelte har mere intigritet enn andre. mens noen ser ut til å slite mere enn andre for å gjøre det de tenker. for noen faller det liksom helt naturlig, men for andre så bare vet du at de tar seg sammen. hva kommer dette av?
ett er ivhertfall sikkert, at nå er starten på resten av ditt liv. man kan ikke forandre på det man ikke gjorde i går. eller på sett å vis man man jo det, ved å gjrøe det nu. men en ting er jo sikkert, man kan gjøre det man tenker nå, i dag og i morgen. det tror jeg er viktig ja. å gjøre det ditt hjerte peiler inn på. for når du en gang følger det hjertet sier, blir det troligens enklere å høre og å gjøre det igjen neste gang!! :)
snart godt nytt år!

onsdag, november 24, 2010

Folk er forskjellig

Det må jeg bare konstatere!
Men det brae er at Gud elsker oss alle :)

Noen er så innesluttet. Men Gud vet hva som bor i dem, selv om de kanskje ikke vil vise det til andre. Ikke mye privat eller personlig som deles.
Andre igjen er veldig åpne, og gjerne forteller ut som sitt liv. Og til og med skirver om det på nettet eller via andre kanaler. Det er rart det. Hva man vil velge å holde til sitt bryst.
Enkelte ting blir ett problem hvis man snakker om det, mens andre ting blir til problem, hvis man ikke snakker om det. Hvor er balansegangen.
Det er vel som med kaviartube, det som er inni hjertet, kommer ut når man snakker. Men samtidig er det ikke alltid like lett å få ut alt av tuben. Men så kan man spørre seg om det er viktig å få ut alt. Ikke sikkert det er til så stor glede for andre å spise siste rest av kaviaren. Men samtidig, hvis det er bedre å få det ut, så bør det vel komme. Som skiten, å bli ferdig med det. Det er tross alt det som er kommet ut, man kan gjøre noe med. Ikke det som blir igjen i tuben. Man kan velge å vaske det vekk, smøre det utover skiven, eller bare la det ligge der, ute av tuben.
Hva man velger, er jo opp til hvert menneske å velge. Men samtidig også litt opp til hva andre også tenker. Og hvor mye man tenker på det.
Man kan jo også tenke hva Gud tenker, og kanskje spørre han om hva som er best. Han bør jo vite. Og han har jo ofte en god løsning på ting.
Om folk skal forandre seg, er jo ett spørsmål. Vi forandres vel hele livet. Det er vel prosessen som er målet, og ikke målet i seg selv. Ihvert fall i enkelte tilfeller. Så om man da forandres, så er det vel bra, om det skjer til det bedre. Som med trening. Hvis bare maraton-løpet var målet, ville det vært en stor skuffelse å være syk den dagen. Men hvis prosessen er ett mål, kan man glede seg over de små framskrittene i livet. Eller i treningen. De som skjer til det bedre.
Der tror jeg Gud vil være med å hjelpe :) Han er jo tross alt "Livspotensialet" som det ikke korrekt staves.

Jaa du, takk for meg for denne gang.
Håper på en god tid for deg i framtiden! Måtte din personlighet blomstre, og du nå ut og fram, både til dine medmennesker og Gud, og være fornøyd med prosessen og framskrittet.

Er det nå man sier Amen.

fredag, august 06, 2010

Sol


Etter reng kommer sol. Det slår vel aldri feil?! idag er det strålende sol, og et vær man kan kalle for skyfritt! Herlig! Livet er herlig på slike syfrie dager! Lavtrykket er vekk, man kan la tankene fly, og smilet dras oppover :)
Tror det er viktig å lære seg å tenke at himmelen alltid er blå, og at solen alltid skinner, selv om det er noen (av og til veldig mange) skyer som skygger for. Solen er alltid der, selv om vi ikke kan se den, (akkurat som Gud), ganske fasinerende.

Herlig å kunne ta på seg en t-skjorte, en bukse som man brette opp, ingen sokker, og småsko. og ta sykkelen fatt, for da kjenner man ikke myggen som kanskje vil prøve seg.

Leste forresten ett bra sitat i går, fra en bok jeg begynte på.
Hukser ikke det ordrett, men det innholdet var: Da Gud hadde skapt nordkalotten,så han at det var så bra som i et paradis. Men for at han ikke ville ha noe konkurranse til det himmelske paradis, skapte han myggen.
Hehe, ganske bra beskrevet. Er så glad for å bo her, i Nordens paradis! :)

søndag, juli 18, 2010

Regn

I kauto er det regn. med det gjør ikke noe :) livet er jo like bra forde! :)
jeg har hatt gjester, kjempetrivelig med gamle, og nye, kjente! ellers går det jo nesten mot en ny høst. forhåpentligvis både fyskisk og åndelig talt :P

ellers: rosa lakk på neglene, hjelpesendingstanker, og toy i munnen. kanskje noen nye striper i håret.

nyt livet! gårsdagens kommentar: livet er for kort, så vi tar desserten først :) det gjorde jeg idag. først to kokkosboller, så tacos :) nam, nyt livet venner!

tirsdag, juli 13, 2010

God dag

"Jeg er ikke død, jeg lever", selv om jeg ikke har blogget på aldri så lenge. søster mener at jeg skal begynne å blogge igjen. at skriving er bra for mennesket. og det kan jeg være enig i. kjenner det allerede.at det kan være bra, og koselig. mange sider ved det å blogge. må tenkte litt til på det.

idag har jeg da kjøpt meg nye sandaler. :) fine :) så drikker vi rensekur, for koppens indre ve og vel.

men det var vel nok for nå. vi høres, om aldri så lenge.