mandag, mai 13, 2013

Gjest og hjemland

Kjære blogg, nu er det igjen en stund siden jeg har skrevet, og det er vel fordi tiden flyr, og man gjør andre ting enn å sitte her ved dataen. I skrivende stund er jeg i Israel, jeg og pappa er reist hit ned for å være sosialvolontører i tre måneder. Jeg jobber på ett eldresenter og pappa praktisk arbeid på ett sykehjem, tror jeg.. vi bor ikke på samme plass, nå.
Det første jeg tenkte da jeg landet på Israelsk jord, før jeg gikk ut av flyet, var pass og hjemland. Fikk liksom en åpenbaring i mitt hjerte. Det er jo slik at når man reiser til ett annet land, som Israel, må man ha med passet, som beviser hvilket land man kommer fra, og der man kan gjenkjenne at dette er deg. Blir ditt pass tatt fra deg, mister du kanskje noen rettigheter her på stedet og må kunne vise at du er den du er på en annen måte. Israel er ikke mitt hjemland, jeg er bare en gjest her, i tre korte månder. Mitt hjemland er Norge, om jeg har passet mitt med eller ikke. Om selve passet blir stjålet, kan ingen ta fra meg at jeg faktisk kommer fra Norge, snakker norsk, og har mitt hjerte i Finnmark. Slik er det også, i det virkelige (åndelige) liv. Mitt hjemland er himmelen (Filipperne 3:20), jeg er bare en gjest her på jorden. Ingen kan ta fra meg at mitt hjerte er i himmelen, at jeg faktisk tilhører himmelens rike, selv om de fratar meg mitt kirkemedlemskap eller bevis på hvilken kirke jeg tilhører. De kan prøve så hardt de kan, men jeg kommer fra himmelen, og vil returenre til himmelen, etter mitt besøk her på jorden.
Uansett om jeg bærer passet/ beviset/ kirketilhørigheten på meg, om det blir stjålet eller om det ligger i en skuff, så er mitt hjerte i Finnmark/ eller hos Gud. Folk kan frata meg mye, untatt min borgerrett i himmelen, for den har jeg fått ved å si ja takk Jesus, jeg vil tro på deg og det verket du gjorde på Golgata (stedet jeg forresten fikk besøke her om dagen).

Jada, passkontrollen gikk bra. Jeg måtte sitte på en benk mens de tok passet mitt for en stund, pappa måtte inn på ett kontor, men vi kom oss i gjennom, og er nå gjester her, til tiden kommer da vi skal returnere til vårt hjemlandet.

Vi høres, ha det fint så lenge!