Suppe

Alt blir en suppe, og suppa bare renner ut. Alt blir en mølje, en søle av masse rart. Det er kanskje på det tidspunktet man ikke gidder å spise, man bare gidder ikke. Så håper man at andre gidder. Man kan jo spise av og til, det som er på toppen, det som er kaldt, men det innerste, det lar man være. Men det er kanskje bare feiginger som spiser kalde supper. Kanskje Gud kunne matet meg, det ville kanskje vært enklere. Matet oss alle, så slapp vi å spise suppa. Da kunne vi spise noe ferskt og godt, noe konkret og ekte. Det ville vært ett drømmemåltid det.