søndag, mars 27, 2011

Spørsmål og svar?

Noen spørsmål er det enklere å la være å spørre. Både seg selv og andre. For da trenger du ikke å ta stilling til spørsmålet, eller til svaret. Svaret krever kanskje at du må endre på noe, og da kan det like så greit være å spørre. Men selve spørsmålet kan også kreve mye av en, og derfor velger man den enkleste veien, nemling å ikke tenke over spørsmålet, og ikke stille det, hverken til seg selv eller andre. Selv om du vet svaret, selv om du vet spørsmålet, så vet du at om det stilles, så medfører det en sak. En sak man må ta stilling til, som vil påvirke både deg selv, de rundt deg, den som spør og den som svarer. Av og til kan slike spørsmål ha konsekvenser for evigheten, ja ikke bare for dette livet, men for alltid. Og da kan det være litt skummelt, at man unngår spørsmålet, eller svaret.

Men hva skal til da, for at man skal tørre å spørre spørsmålet, eller å vente seg svaret. Kanskje når det har gått så lang tid, at man ikke gidder tausheten lengre. Eller når man innser at nu må man spørre. Eller ser man kanskje at svaret endrer seg, at man heller velger å gå en omveig, for å påvirke svaret, slik at selv om spørsmålet alldri ble stilt, så ble svaret en annen enn det hadde blitt i utgangspunktet. Enkelte spørsmål setter kanskje fokuset på feil plass, på plasser man ikke vil ha det. Og derfor velger man å la være å stille det. Men andre spørsmål kan få folk til å tenke, både på godt og vondt. Helst på godt da.
Enktelte spørsmål kan kanskje omformuleres til setninger, eller påstander, og utfallet av disse kan være sannhet eller ikke sannhet.
Men svaret på spørsmålet kommer kanskje også en dag. Uten at spørsmålet er spurt.av og til kan man antyde svaret, selv om slike antydninger kan være skumle og feilaktige. Og faktisk få fatale konsekvenser.
Nei, det beste er kanskje å spørre. Så kommer det litt ann på spørsmålet. Spørsmålene kan være ledende og åpne, og ditt forventede svar kan ofte prege spørsmålet. Av og til trenger man kanskje å sette spørsmålstegn de andre har satt punktum, mens andre ganger bør man ikke sette ett spørsmålsteg. La punktumet stå.
Hva velger du å spørre deg selv om?

3 kommentarer:

Anonym sa...

Glädjen i tron!

Jag medger vinst och förlust med föga förväntning. Det som var, är och förblir drivkraften blev allt mer slätstruken, ja hoppet bestod men inte dess mer. Men det som var, är och förblir drivkraften manar inte till en sänkt blick, utan än mer lyft blick! Glädjen i tron består trots allt. Jag opponerar inte emot din klarsyn, den uppskattas som sagt! Du ger uttryck för matlagningens allmänna grund. Ett klassist middagsrecept serveras. Jag måste ändå få tillägga att utgångsläget var något annorlunda än brukligt. Vad är klarsyn och vad är galenskap i denna mixade värld? När distansen uppfattas som påtaglig står man rådvill i handling. Att alla handlingar och beslut får konsekvenser det är klart, men vart börjar man för att minimera risken med att laga soppa på en spik?

/I väntans tid

Anonym sa...

Förlåt mitt flyktiga försvarstal innan jag ens läst in text ordentligt. Ja, jag kanske värjer mig för faktum att this is it. Jag ska hur som, försöka formulera den frågeställning som du begär men behöver lite tid till det. Innan jag börjar önskar jag få bli anonym för en offentlig exponering av mig själv. Detta får istället bli en social integritetsträning av att hantera digitala medier, om vi inte kan mötas upp med ett handslag, tala om en oförätt eller ja du vet! Men att det blev som det blev, ja, fråga mig inte, det kanske inte finns några svar. Kanske läser jag in för mycket och tolkningsramen blev vida vriden? Jag jobbar extremt mycket just nu och därför skriver jag framöver vid tillfälle. Hoppas du förstår.

/Humleblomster

Anonym sa...

Under påsk!

Kanske blir du med på kaffe i det fria om vädret tillåter?

/Den frågande