
jeg satt å tenkte på hvor herlig det er å ha gode venner, og kunne dele livet og samtidig ha kontakt med Gud. det er kanskje ikke alle som har det slik, derfor tenkte jeg å blogge litt på det. både i går og i dag fikk jeg være sammen med venner. vi lagde mat sammen og koste oss. delte livet, hørte på musikk og hadde det skøy. så kommer det en sms tikkende inn om vi kan be til Gud for en person som er opperert og kanskje kan bli lam. helt naturlig vender de unge blikket mot Gud, og ber om at Jesus må berøre denne personen der han/hun ligger. vi ber sammen, og tror at Gud kan gjøre et mirakel.
så fortsetter vi den sosiale kvelden sammen. en person finner fram bibelen og legger seg på en madrass å leser litt, mens en annen tar fram gitaren og begynner å spille litt på den. samtalene svirrer om både sydenferien som starter i morgen, og om vennene kanskje skal få fortelle om Jesus til noen på spansk. Han ene har kjøpt seg en engelsk bibel, fordi han hadde glemt sin egen hjemme, og det går opp for han at det kanskje ikke er tilfeldig at han fakstisk har skaffet seg en bibel på engelsk.
En av vennene trenger svar på en viktig avgjørelse, om hun skal si ja eller nei til et viktig engasjement, og spør om vennene kan be om at hun skal vite hva hun skal gjøre. da er godt at vi sammen kan be Gud om at hun skal få visshet om hva som er rett. tre av vennene ber kort om at hun skal få vite hva som er rett. iløpet av kvelden sender hun en sms og takker nei til egnasjementet.
det er ganske fantastisk at man bare kan dele livet med hverandre, dele troen og stå sammen for hverandre og for andre som trenger det. det er jo det Gud vil, at vi skal leve, med han og med medmenneskene våre. leve i en rellasjon med han, så at han kan være med oss i dagliglivet, i valg og i det som skjer!
Takk Jesus, du er fantastisk.
Med dette ønsker jeg vennene min en god tur til syden! Kjempeglad i dere!