trening

Tro det eller ei kjære blogg. Men i dag skal jeg på trening. Første gang på lenge. Nytt å, vil vel si nye muligheter igjen. Så får vi se hbir dette bærer henn.. hehe

Godt nytt år

Hei kjære blogg. Nå er det nytt år, og nye muligheter. Jeg har hatt bloggen i tankene mange ganger, eller mange tanker som man skulle blogget om i det siste, men har liksom ikke tatt meg tiden til det. Det er sånne filleting som innloggingen, og utformingen som kanskje stopper opp litt. Vet ikke helt hvordan jeg kobler kontoene på nettet, men nå har jeg prøvd, så her er jeg.

Skrivested er ved kjøkkenbordet, og omgivelsene er nye siden sist. Livet er i stadig forandring. Sommer blir til høst, høst blir til vinter, og nå snart blir vinter til vår. Det går mot lysere tider, og våren kommer snart! Rart hvordan livet flyr så fort, så fort. Så fort. Man når nesten ikke å stoppe opp å tenke, før det plutselig har gått mange måneder! Merkelig egentlig.

Er mange tanker som har gått gjennom hodet mitt. En av de er hva man egentlig vil med livet sitt. Jeg har jo flytta litt på meg i det siste, og nåværende arbeidssted er Alta. Tenkt litt på hva det er som former ens liv, hva man velger å gjøre, hvordan man velger å gjøre det, og hvorfor man gjør det man gjør. Hva er det som driver en, og hva er det som gjør at man velger det man faktisk velger. Noen har skikkelig sterke ønsker i livet, og går etter de, og det er veldig fascinerende, mens det på andre kan se ut som de ikke har så sterke ønsker, men at livet blir litt som det legger seg til rette for. Ikke for å ta alle under disse to kammene, for det finnes jo mange der i mellom. Hva jeg selv er, vites ikke i skrivende stund. eller vi lar det ligge litt.  Dessuten kan ting snu på i en fei. Ting kan ut slik fra en vinkel, eller en dag, men neste dag blir det noe helt annet. Men hvem er det egentlig som bestemmer det, eller er det en selv som tillater det. Eller er det litt for spenningens skyld, ja hvem vet. Vår Herre. Tror nok han har oversikt. Han vet nok det meste, allerede før vi har nådd å tenke ut tanken engang. Så vet han det, ser det, og kanskje ler av det. At vi også endelig fant det ut. Tror nok han har mange tanker og ideer eller muligheter for oss. Så kan vi på en måte plukke de ned, og ta de til oss. Han elsker oss, og vil oss alltid det beste!

Vurderer faktisk å kjøpe meg ett lesebrett. Lurer på hvordan det er å blogge fra det jeg. Og så synes jeg det er rart at denne bloggen er slik at man må gå inn "bakveien" for å skrive innlegget. Rart at man ikke kan skrive rett på siden.. det må jeg finne mere ut av. Men enn så lenge, ha en fin kveld, og på gjensyn!

Midtøsten

Det er litt rart at man er i midtøsten. Her sitter man liksom, i ett land som grenser til Syria og Gaza, men samtidig så lever man bare det samme vanlige livet. Livet går sin vante gang. Man legger seg litt for sent, så står man opp og går på jobb. Etter jobben kommer man hjem, legger seg i sola, leser litt, og lurer på om man skal bestille frisørtime. Kanskje skal man ta en joggetur, eller dra på shopping å se om man finner en billig bukse. Alt dette vanlige, midt i mellom land i krig. Eller faktisk i ett land i krig. Helikoptrene som flyr over hodet en gang i mellom, er man blitt vant med. Man sjekker ikke avisene så ofte lengre, for å se om noe har skjedd. Ja faktisk, så tror jeg nesten at det skjer mere skumle ting/kriminelle ting hjemme i Norge, enn her. Eller i så fall får man lettere høre om det hjemme. Nei, man skulle kanskje ikke tro at det var så mye krig, slik som livet humper og går her. Det er liksom ikke så skummelt som det blir framstilt i media. Joda, selv om alle hus har krav på å ha ett bomberom, og på gatene går det bevæpnede sikkerhetsvakter, damene som er i forsvaret ligger på stranda med våpen på, og dødehavsrullene lukkes under lokk i tilfelle atomkrig. Ja, litt sånn er det jo, men ellers ganske så fredelig. Enn så lenge. Man hører jo at Syria har fått kjøpt langdistanseraketter, så man kan kanskje ikke være helt trygg. Ja, forresten, det med de dødehavsrullene er jo ett eget kapittel i seg seg.
Og på enkelte ting kan det se ut som om landet henger litt etter, eller at det er slik her som det var i Norge da mamma var ung. For ikke alle unge kan snakke engelsk, ikke det at det er verdens viktigste språk, men kanskje noe man bør forstå. på jobben sa de at hvis de ikke forsto engelsk, måtte man spørre seg hvor lenge de har gått på skole, de unge altså. når de sluttet. ikke alle kan visst svømme. ikke det at alle i Norge kan svømme heller da. og tannhelsa hos enkelte kunne vært bedre. men dette er liksom ikke standarden, men enkelttilfeller. kan jo være at det kommer av forskjell på rik og fattig. hvem vet.

joda, vi har nok bedre økonomi i Norge, for ting kan være ganske dyrt her, i forhold til det folket tjener. men som en nordmann kan det absolutt anbefales å reise på feire hit, til midtøsten. fascinerende fisker å dykke etter i Eilat, utrolig varme man kan nyte, rikt kulturliv annerledes enn det norske. bare i gamle byen, innenfor murene i Jerusalem, er det en helt annen verden.salgsbodene står i kø, og generasjon etter generasjon livnærer seg på turistene som kommer å kjøper ting fra midtøsten. selv har jeg kjøpt noen kule greier i gave. men da må man jo prute da. og for ikke å snakke om klesstilen til de religiøse. det er noe man ikke har så mye av i Norge, eller i hvert fall ikke i Kauto. man kan liksom ikke helt se hvordan tro du har, på utsiden. men det gjør man jo fort her. men selv om damene dekker hodet med sjal, så skal jeg si de er flinke til å matche sjalet med resten av klærne. ja, der tror jeg nesten damene i midtøsten slår oss, eller ihvertfall meg. som nesten av og til kan føle meg som jeg går kledd som en guttejente. her lakker man det som kan lakkes, pynter det som kan pyntes, og matcher det som kan matches. man har noe å lære der.

ja, hvor var jeg, jo i midtøsten. eller i min lille verden, på en stol, foran en  data, på tur ut i bikinien for å prøve å bli litt brunere. hører jo at myggen er kommet til nord, og da er det vel ikke vits å regne med å bli brun når man kommer hjem. konstaterer vel at verden er den samme, om du er her eller hjemme, Gud er den samme, om du er her eller i Norge. Verden vår blir det vi gjør den til. Hva vil du gjøre din verden til?

Gjest og hjemland

Kjære blogg, nu er det igjen en stund siden jeg har skrevet, og det er vel fordi tiden flyr, og man gjør andre ting enn å sitte her ved dataen. I skrivende stund er jeg i Israel, jeg og pappa er reist hit ned for å være sosialvolontører i tre måneder. Jeg jobber på ett eldresenter og pappa praktisk arbeid på ett sykehjem, tror jeg.. vi bor ikke på samme plass, nå.
Det første jeg tenkte da jeg landet på Israelsk jord, før jeg gikk ut av flyet, var pass og hjemland. Fikk liksom en åpenbaring i mitt hjerte. Det er jo slik at når man reiser til ett annet land, som Israel, må man ha med passet, som beviser hvilket land man kommer fra, og der man kan gjenkjenne at dette er deg. Blir ditt pass tatt fra deg, mister du kanskje noen rettigheter her på stedet og må kunne vise at du er den du er på en annen måte. Israel er ikke mitt hjemland, jeg er bare en gjest her, i tre korte månder. Mitt hjemland er Norge, om jeg har passet mitt med eller ikke. Om selve passet blir stjålet, kan ingen ta fra meg at jeg faktisk kommer fra Norge, snakker norsk, og har mitt hjerte i Finnmark. Slik er det også, i det virkelige (åndelige) liv. Mitt hjemland er himmelen (Filipperne 3:20), jeg er bare en gjest her på jorden. Ingen kan ta fra meg at mitt hjerte er i himmelen, at jeg faktisk tilhører himmelens rike, selv om de fratar meg mitt kirkemedlemskap eller bevis på hvilken kirke jeg tilhører. De kan prøve så hardt de kan, men jeg kommer fra himmelen, og vil returenre til himmelen, etter mitt besøk her på jorden.
Uansett om jeg bærer passet/ beviset/ kirketilhørigheten på meg, om det blir stjålet eller om det ligger i en skuff, så er mitt hjerte i Finnmark/ eller hos Gud. Folk kan frata meg mye, untatt min borgerrett i himmelen, for den har jeg fått ved å si ja takk Jesus, jeg vil tro på deg og det verket du gjorde på Golgata (stedet jeg forresten fikk besøke her om dagen).

Jada, passkontrollen gikk bra. Jeg måtte sitte på en benk mens de tok passet mitt for en stund, pappa måtte inn på ett kontor, men vi kom oss i gjennom, og er nå gjester her, til tiden kommer da vi skal returnere til vårt hjemlandet.

Vi høres, ha det fint så lenge!

Tanker

For en fantastisk helg! Det har vært så godt å få skikkelig Bibelforkynnelse! Det er helt utrolig at en person kan komme med en lære, som setter en helt i frihet. Frihet fra tanker og overbevisninger man har hatt. Spor man kan fasne i. Så kommer noen med noe, og polletten detter på plass. Man kjenner det på innsiden, at dette er rett. Dette er er sannheten. Dette er det som man har lengtet etter.
Det er så viktig at man ikke fastne i noen spor som ikke er sannhet. Det er så lett at selvfordømmelse sniker seg inn, at man blir opphengt i noe, som overhode ikke er det sanne. Nu takker jeg min Gud, for at han har mennesker som kan hjelpe til å sette ord og riktig lys på ting, så man selv kjenner at det er rett. Og kan ta det til seg! :) Glede!!

Joik!

Man lærer så mye nytt hele tiden. eller nytt og nytt, men det dukker liksom opp nye tanker, ideer og synsvinkler. og det er bra! siden sist så er det en tanke som jeg måtte tenke to ganger, og det er hvorfor joiken ble "stemplet" som synd, da kristningen skjedde blant samene. man har jo lest og hørt mye om dette, at den ble brukt til av sjamanen, at den ble brukt til trommereiser, at den ble brukt til avgudsdyrkelse osv. men her om dagen var det noen som sa, bare sånn i forbifarta, at det å ta fra samene joiken, var jo en bit av fornorskningprosessen. at kirken, som på den tiden var statens forlengede arm, prøvde å avskaffe joikingen, for slik å fjerne noe av samekulturen. det var en bra tanke. det kan være du har tenkt den før, helt sikkert. men det har ikke jeg. jeg har ofte prøvd å tenke på det, på "åndelig" sett. tenkt; hvorfor skulle det være synd?! hva var det prestene så i det, for at det skulle avskaffes. men så kan svaret være så enkelt, de ville ha bukt med samekulturen, så måtte de fjerne joikingen. for joiking, er jo en musikkform, som kan brukes til noe godt, og noe dårlig, slik annen sang kan. men hvorfor var prestene da så "innesnødd", at de ikke ba samene bruke det til noe bra?! jo, det må jo ha vært fordi de ikke ville at samene skulle utøve sin kultur. en måte å ta fra samene kulturen, var å ta fra de joiken, og en måte å gjøre det på, var å sende autoritære prester, som fant en lur vri på å fjerne den?!

fy av meg altså. spør du meg, så skulle jeg ønske det vakte noe i oss, som gjorde at vi da virkelig ville bruke joiken til å prise gud med. virkelig vise at kulturen kan staten ikke ta i fra oss, og at joikingen er en kunnskap som gud har lagt ned i vår kultur, som vi kan bruke tilbake for å takke han med. eller joike om hans nydelige skaperverk, som mange av salmene gjør, bare i form av ord. eller formidle kjærligheten mellom menneskene, ved å joike hverandre. mange aksepterer nok det å joike om mennesker, dyr og fjell, men "gud kan man ikke joike". men den greia forstår ikke jeg. vi beskriver jo gud i sangtekster, hvordan han er god, omsorgsfull, kjærlig, nådig og sånn, hvorfor kan vi da ikke joike guds karakter. vi vet jo hvordan han er, og hva hans karakter er. bibelen er jo full av beskrivelser av han. så da bør det vel ikke være noe "problem" det.
så her kommer min oppfordring til deg, joik, joik dine venner, dine kjære, dine dyr, dine vidder, og joik din Gud! han vil elske det!

Påskekrim

Har du tenkt på det noen gang, at påskekrimmen bare er en dårlig kopi av selveste krim gåten. Ikke en dårlig kopi da, men en kopi, av at noen dør. Hvorfor leser vi krim i påsken? Hva kommer det av. Nu har jeg ikke spurt google om det, eller funnet noen akademisk begrunnelse for mitt resonement her, men det er ganske fasinerende å tenke på at i påsken skal vi lese påskekrim. krim handler ofte om mord, der noen dør, og man skal etterforske og finne ut av saken. Er dette en kopi av selve påskebudskapet, der Jesus døde på korset, hvorfor, for å gi oss evig liv. Han døde, så vi kunne leve. Ikke det at jeg skal fornynne for deg her nu, men tenk på julen også. hva gjør vi i julen, vi gir julegaver. Hva kommer det av. Er det også en kopi, eller har det også utsprang fra at Gud gav. Gav sin sønn. Som en gave til menneskeheten.

Påskekrim eller ei. Jesus døde for oss en gang for alle. Nå synes jeg det er litt rart at noen enda driver å henger seg selv på korset. som om at det ikke var god nok pris da Jesus hang der, og kjøpte oss med sitt eget blod. Ikke for å fordømme de som tror at det er en viktig sak å få hengt seg opp på korset, men det er litt synd på de, hvis de tror at det hjelper for noe evig liv eller noe. 

Ville bare takke deg Jesus, for at du var villig til å betale prisen for meg, slik at jeg kunne få mine synder tilgitt. At du betalte for de, med ditt blod. At jeg i deg har fått det jeg måtte trenge. Men nu må jeg visst gå, har fått besøk.
God påske alle sammen!! :)

Ny maskin

Nå har jeg fått ny maskin, utrolig hvor fort teknologien forandrer seg, og forbedrer seg! Blir gøy å prøve seg ut med de nye greiene på denne maskin :)

Har en venninne som spurte meg om hvorfor jeg ikke blogger lengre. Det var oppmuntrende å få en slik henvendelse :) Det motiverer til videre blogging.
Lurer faktisk på om det er slik at jeg blogger når jeg har mye tanker i hodet. Tanker man må få ut. I det siste har det kanskje gått litt i ett, så man har ikke nådd å sette seg ned, tenke, skrive eller, ja du vet.

Til helgen skal jeg bare slappe av og kose meg. Det gleder jeg meg til. Skal bare være hjemme! Så den som vil se meg, får komme på besøk.

God helg alle sammen!

Strategiplan

Alle burde hatt en stategi-plan for livet sitt. En femårstrategiplan, med visjon, verdier og medfølgende handlingsplan. På jobben jobber vi med strategiplan, som alle i bedriften skal følge, de neste fem årene. Dette er bra, for da vet vi hva vi vil, hva vi skal sette fokus på, og hva vi er her for. Kan ikke fatte hvorfor ikke alle har en slik for sitt eget liv. Eller kanskje mange har det, og andre har det kanskje bare i hodet, men ikke nedtegnet på ett papir. Jeg har ikke det. Jeg er veldig dårlig å planlegge mitt liv, min framtid, ja min neste måned. Nesten. Men det er kanskje på tide å sette seg ned, å tenke fem år fram i tid. Hvor vil jeg være om fem år, hva vil jeg ha oppnådd om fem år, hva vil jeg sitte igjen med etter å ha levd de neste fem årene. Hvilke verdier vil jeg at skal prege livet mitt denne uken, det neste året, de neste årene. Hva vil jeg at folk skal sitte igjen med, etter at de har snakket med meg, etter at de har blitt kjent med meg. Hvilke verdier er det jeg briger videre til de rundt meg. Til meg selv, og til livet. Hvilken måte vil jeg formidle dette på, hvordan skal jeg nå målet, visjonen og iversette verdiene i livet mitt på. Det kan kanskje være lurt på tenke på slikt, så man ikke bare går fra dag til dag, uke til uke, og bare lever livet, uten å være bevisst på at det er det som er livet. Trolig oppnår folk som setter seg mål, lengre, enn de som ikke setter seg mål?! For hvordan skal man komme seg noen vei, hvis man ikke har ett mål å jobbe mot, en målestokk å måle seg med, eller noe som driver en.

Hva skal stå i min visjon for de neste fem årene?
Hva skal mine verdier de neste fem årene være?
Hva skal jeg konkret gjøre, for å nå målet/målene?

Store spørsmål, som kanskje krever litt tid å tenke igjennom. Når skal jeg ha tid til det? Jeg har jo så mye på tapeten. Man må vel rydde av litt tid, tid til slike viktige spørsmål, før alt bare er blåst bort, og man sitter i gyngestolen, og ser tilbake på alt man ikke fikk gjort, fordi man var så opptatt med å gjøre det alle andre froventet at man skulle gjøre, eller gjorde det man alltid hadde gjort, fordi det var en inngrodd vane..

Ja, noe å tenke på her gitt. Ha en fin kveld!

By på deg selv, og tørr å le :D

Utrolig fascinerende med åpen folk. Folk som trør å dele av deg selv, by på seg selv, og ikke har noen sperrer på hva som bør sies. Sperrer har de jo sikkert, men i forhold til andre, så er de så mye mere åpne. Er raus med å dele av sine erfaringer og sine ting i livet. Ikke bare sine, men også av sine nærmeste. Det er en egenskap man kanskje kan lære seg. En egenskap man kan trene opp. Tror kanskje det kan komme av hvordan selvtillit man har.. Er ikke helt sikker på i hvilken retning jeg tror det går, men man må kanskje være ganske sikker på sin sak, før man trør å dele den med andre. Enkelte ting bør man kanskje ikke dele med alle da, eller bare med sine nærmeste, og de man betror seg til. Ja, enkelte ting kan vel holdes mellom husets fire vegger, men andre ting, sånn i kommunikasjon, så tror jeg det er en egenskap å kunne være del aktiv, og kunne gi av seg selv. Kanskje man ofte kan være redd for å ta for stor plass, eller er usikker i sin sak, eller ikke føler at man har så mye å vise til, som da gjør at man forblir mere taus, og heller spør ledende spørsmål, enn det å komme med en personlig utlegning. Spørsmålet er da om dette er en god eller mindre god egenskap, eller kanskje begge delene. En balanse i alt dette er kanskje det beste.

Noe som også fascinerer meg er evnen til å le. Det å snakke med en positiv tone, og le høylytt, ikke i negativ forstand, i folks nærvær, det er en positiv egenskap. Det er noe jeg vil lære meg. Har de seneste to dagene snakket med to personer. Den ene så utrolig energisk i toneleiet, den andre som deler raust av latter og glede. Det er to så fine ting. Jeg bare satt for meg selv å tenkte, det er sikkert bare å bestemme seg. Denne personen har sikkert like mye hverdags-stress som alle andre, bekymringer over penger, jobb, hjem, slektskap, you nake it, men allikevel så velger personen å være en munter person, som ler! Nå høres det kanskje ut som jeg aldri ler, men jeg tar meg ofte i at jeg ler stille. Det kommer ingen lyd når jeg ler. Men dette er kanskje også noe man kan lære seg opp til. Ikke det at jeg mener man skal sammenligne seg med andre mennesker, men hvis andre har en egenskap man gjerne vil ha, så er det vel bare positivt, og en del av egenutviklingen at man lærer seg og tilegner seg denne kunsten. En latter forlenger livet, heter det jo (fortsettelsen lyder: men Jesus gjør det evig), og det tror jeg på. Når man ler, løser man opp stemningen, man løser opp anspenthet i kroppen, man får tenke på noe annet, man frigjør vel endorfinerer, eller noe sånt bra.

Men latter kan være så mangt, det hørte jeg ett miniseminar om her om dagen. Men konklusjonen må vel være: le mer! le mot de kommende tider, heter det i ett bibelsitat. Kanskje ett råd vi kan ta med når vi våkner til en ny dag, er klar for en ny uke, eller åpner opp for en ny mørketid. Le masse, folkens! ;)

Asteroider og jorda

Det er ganske fascinerende å tenke på at vi ikke kan gjøre noe, hverken fra eller til, hvis det kommer en stor meteoritt eller noe i verdensrommet mot oss. Hverken penger eller om alle bestemte seg for å hoppe, så ville jorda følge sin vante gang. Da snakker man om å være hjelpesløs da.

Natta

Intervall

Dagens trening:
10 min oppvarming på mølla.
4*4 min intervall, intensitet 11, stigning 2
2 min pause mellom hvert drag.
5 min rolig jogg.
+ litt styrke og uttøyning.

Har funnet ut at det for meg er skikkelig effektiv å be på det siste draget av intervallene. Det siste draget varer i 4 min, da ber jeg ett min for noe(n), og når å snakke med Gud om fire tema :) da går tiden så fort!

Nå knasker jeg kålrabi.
Må forresten dele lørdagens hendelse med deg. Jeg har i en uke spist utrolig sunt Det vil si ikke noe raffinert sukker, eller noe med mye stivelse. Lørdagen er jo godter dagen, og jeg spiste litt goderi. Resultat: jeg ble skikkelig svimmel. Utrolig ubehagelig. Var ute å gikk tur, og det var en rar følelse. Denne ørheten i hode varte noen timer tror jeg. Ergo, skukkersjokk kan ikke være sunt. Det er ihvertfall ubehagelig.

Lykke til med livet! Husk at Gud elsker deg!

Skapt for himmelen

Vi bor i norges beste land. Vi har egentlig ikke noen grunn til å klage. Men alikavel er det klager av og til den ene mere enn den andre. Idag slo det meg at det må være fordi vi er skap til å leve i himmelen. Vår ånd, sjel og kropp vet at det går ann å ha det helt bra, at det fins ett sted som er helt fullkomment, ett sted der man ikke trenger å klage over noe som helst!

Men før vi når dit, så tror jeg det kan være lurt å takke for det man har her, sette pris på de rundt seg, og se det positive i ting. Prøve å se noe av himmelen her på jorden. Finne gullet i mennesker, være takknemlig, og ikke klage =) Det tror jeg vil gjør noe med oss selv, og de rundt oss. Da får vi en bedre arena, som Mikkel synger om, heal the world, make it a better place.. mens vi venter på at Gud gjør den fullkomne plassen klar for oss.

Ellers har jeg vært flink å trene denne uken. Har bestemt meg for å trene hver morgen, før jobb, og det har jeg klart så langt. Har vært på treningsrommet hver morgen, fire dager, denne uka. I dag gikk jeg powerwalk, med en stigning på 10. ble litt inspirert av bloggen til Lene Alexandra , som jobber som personlig trener.  Stå på, alt begynner med en bestemmelse!

Nå skal jeg lære å legge inn en link. :)
Jeg liker denne siden.

Carola og bildetekster

Sitter på mitt kjøkken. Hører på Carola, og skal plassere bildetekstene i jordmorboken som snart kommer ut. Blir spennende. :) Rart å bli ferdig. Snart, snart.
Carola er bra. Litt mystisk, og så er det noe bak der. I henne liksom. Ho har så masse positiv energi!

Har forresten enda ikke lært meg hvordan jeg skal legge inn lenker i blogginnlegget mitt.. Lurer på hvordan de proffe gjør det... det hadde vært en fin ting å lære.

Ny høst

Gleder meg til denne høsten. Man starter liksom på nytt, når det er høst. Med nye ark og fargestifter, eller nye strikkepinner og Mariusgenser :)
Gleder meg masse til ting som skal skje i høst. Både åndelig og sjelelig. Jeg har kjøpt meg nye bøker jeg skal lese, nye cd-er å høre på, og har litt annet fokus på livet akkurat nu. Det er så spennende. Gleder meg å være mere hjemme, meg og Gud, det er godt det :)
Gleder meg også til turer ute i skog og mark, med venner og bekjente. Høsten er en utrolig fin tid å være ute å gå tur, plukke bær, og nyte den råe lufta som kommer snikende. liker høsten jeg. Sene høstkvelder med gode samtaler i sofaen, det er koselig det.

Og det kroppslige, så vet jeg ikke helt. :) Den følger vel etter, som jeg lærte en gang, i prioritert rekkefølge, Ånd, sjel og kropp :)
Tirsdag skal jeg forresten ha laksedøgn i altaelva, så da håper vi på godvær.
Ellers alt vel. lev vel, nyt livet, spør Gud, og hør fra han.
Den ene boka jeg skal lese, heter forresten "Den svakeste dør". kanskje kommer det oppdateringer her om den. da sier man vel; fortsettelse følger..

Nytt prosjekt på gang

Fra i dag av har jeg ett nytt prosjekt på gang, men jeg vet ikke helt om det er offentlig eller privat. Hva er egentlig offentlig? er det offentlig hvis man som privat skriver en blogg? bloggen er jo offentlig.. vanskelig spørsmål. egentlig skulle jeg ha opprettet en uoffentlig blogg for prosjektet, men vet ikke helt om jeg kan det. prøvde, men kanskje ikke med hele hjertet. Passordbelagt blogg, har hørt rykter om at noen har det, men hvordan lager man det da? kan jeg omgjøre denne bloggen til en passordbelagt blogg?

Bønnesvar

Bønnesvar 1: Jeg fant solbrillene mine
Bønnesvar 2: Jeg fant pulsklokka mi
Bønnesvar 3: Vi fikk komme inn å leve søpla, selv om det var overtid, og døren gikk igjen :)

"be så skal du få, let så skal du finne" jeg ba, lette, og fant :)
"bank på, så skal det lukkes opp for deg" porten på søplesorteringsplassen ble lukket opp for oss.

Tilfeldig sier du kanskje. Viktig for meg sier jeg da.
Ja, jeg tror på en Gud som bryr seg om de små tingene i hverdagen.

Suppe

Alt blir en suppe, og suppa bare renner ut. Alt blir en mølje, en søle av masse rart. Det er kanskje på det tidspunktet man ikke gidder å spise, man bare gidder ikke. Så håper man at andre gidder. Man kan jo spise av og til, det som er på toppen, det som er kaldt, men det innerste, det lar man være. Men det er kanskje bare feiginger som spiser kalde supper. Kanskje Gud kunne matet meg, det ville kanskje vært enklere. Matet oss alle, så slapp vi å spise suppa. Da kunne vi spise noe ferskt og godt, noe konkret og ekte. Det ville vært ett drømmemåltid det.

Spørsmål og svar?

Noen spørsmål er det enklere å la være å spørre. Både seg selv og andre. For da trenger du ikke å ta stilling til spørsmålet, eller til svaret. Svaret krever kanskje at du må endre på noe, og da kan det like så greit være å spørre. Men selve spørsmålet kan også kreve mye av en, og derfor velger man den enkleste veien, nemling å ikke tenke over spørsmålet, og ikke stille det, hverken til seg selv eller andre. Selv om du vet svaret, selv om du vet spørsmålet, så vet du at om det stilles, så medfører det en sak. En sak man må ta stilling til, som vil påvirke både deg selv, de rundt deg, den som spør og den som svarer. Av og til kan slike spørsmål ha konsekvenser for evigheten, ja ikke bare for dette livet, men for alltid. Og da kan det være litt skummelt, at man unngår spørsmålet, eller svaret.

Men hva skal til da, for at man skal tørre å spørre spørsmålet, eller å vente seg svaret. Kanskje når det har gått så lang tid, at man ikke gidder tausheten lengre. Eller når man innser at nu må man spørre. Eller ser man kanskje at svaret endrer seg, at man heller velger å gå en omveig, for å påvirke svaret, slik at selv om spørsmålet alldri ble stilt, så ble svaret en annen enn det hadde blitt i utgangspunktet. Enkelte spørsmål setter kanskje fokuset på feil plass, på plasser man ikke vil ha det. Og derfor velger man å la være å stille det. Men andre spørsmål kan få folk til å tenke, både på godt og vondt. Helst på godt da.
Enktelte spørsmål kan kanskje omformuleres til setninger, eller påstander, og utfallet av disse kan være sannhet eller ikke sannhet.
Men svaret på spørsmålet kommer kanskje også en dag. Uten at spørsmålet er spurt.av og til kan man antyde svaret, selv om slike antydninger kan være skumle og feilaktige. Og faktisk få fatale konsekvenser.
Nei, det beste er kanskje å spørre. Så kommer det litt ann på spørsmålet. Spørsmålene kan være ledende og åpne, og ditt forventede svar kan ofte prege spørsmålet. Av og til trenger man kanskje å sette spørsmålstegn de andre har satt punktum, mens andre ganger bør man ikke sette ett spørsmålsteg. La punktumet stå.
Hva velger du å spørre deg selv om?