Joik!

Man lærer så mye nytt hele tiden. eller nytt og nytt, men det dukker liksom opp nye tanker, ideer og synsvinkler. og det er bra! siden sist så er det en tanke som jeg måtte tenke to ganger, og det er hvorfor joiken ble "stemplet" som synd, da kristningen skjedde blant samene. man har jo lest og hørt mye om dette, at den ble brukt til av sjamanen, at den ble brukt til trommereiser, at den ble brukt til avgudsdyrkelse osv. men her om dagen var det noen som sa, bare sånn i forbifarta, at det å ta fra samene joiken, var jo en bit av fornorskningprosessen. at kirken, som på den tiden var statens forlengede arm, prøvde å avskaffe joikingen, for slik å fjerne noe av samekulturen. det var en bra tanke. det kan være du har tenkt den før, helt sikkert. men det har ikke jeg. jeg har ofte prøvd å tenke på det, på "åndelig" sett. tenkt; hvorfor skulle det være synd?! hva var det prestene så i det, for at det skulle avskaffes. men så kan svaret være så enkelt, de ville ha bukt med samekulturen, så måtte de fjerne joikingen. for joiking, er jo en musikkform, som kan brukes til noe godt, og noe dårlig, slik annen sang kan. men hvorfor var prestene da så "innesnødd", at de ikke ba samene bruke det til noe bra?! jo, det må jo ha vært fordi de ikke ville at samene skulle utøve sin kultur. en måte å ta fra samene kulturen, var å ta fra de joiken, og en måte å gjøre det på, var å sende autoritære prester, som fant en lur vri på å fjerne den?!

fy av meg altså. spør du meg, så skulle jeg ønske det vakte noe i oss, som gjorde at vi da virkelig ville bruke joiken til å prise gud med. virkelig vise at kulturen kan staten ikke ta i fra oss, og at joikingen er en kunnskap som gud har lagt ned i vår kultur, som vi kan bruke tilbake for å takke han med. eller joike om hans nydelige skaperverk, som mange av salmene gjør, bare i form av ord. eller formidle kjærligheten mellom menneskene, ved å joike hverandre. mange aksepterer nok det å joike om mennesker, dyr og fjell, men "gud kan man ikke joike". men den greia forstår ikke jeg. vi beskriver jo gud i sangtekster, hvordan han er god, omsorgsfull, kjærlig, nådig og sånn, hvorfor kan vi da ikke joike guds karakter. vi vet jo hvordan han er, og hva hans karakter er. bibelen er jo full av beskrivelser av han. så da bør det vel ikke være noe "problem" det.
så her kommer min oppfordring til deg, joik, joik dine venner, dine kjære, dine dyr, dine vidder, og joik din Gud! han vil elske det!

Påskekrim

Har du tenkt på det noen gang, at påskekrimmen bare er en dårlig kopi av selveste krim gåten. Ikke en dårlig kopi da, men en kopi, av at noen dør. Hvorfor leser vi krim i påsken? Hva kommer det av. Nu har jeg ikke spurt google om det, eller funnet noen akademisk begrunnelse for mitt resonement her, men det er ganske fasinerende å tenke på at i påsken skal vi lese påskekrim. krim handler ofte om mord, der noen dør, og man skal etterforske og finne ut av saken. Er dette en kopi av selve påskebudskapet, der Jesus døde på korset, hvorfor, for å gi oss evig liv. Han døde, så vi kunne leve. Ikke det at jeg skal fornynne for deg her nu, men tenk på julen også. hva gjør vi i julen, vi gir julegaver. Hva kommer det av. Er det også en kopi, eller har det også utsprang fra at Gud gav. Gav sin sønn. Som en gave til menneskeheten.

Påskekrim eller ei. Jesus døde for oss en gang for alle. Nå synes jeg det er litt rart at noen enda driver å henger seg selv på korset. som om at det ikke var god nok pris da Jesus hang der, og kjøpte oss med sitt eget blod. Ikke for å fordømme de som tror at det er en viktig sak å få hengt seg opp på korset, men det er litt synd på de, hvis de tror at det hjelper for noe evig liv eller noe. 

Ville bare takke deg Jesus, for at du var villig til å betale prisen for meg, slik at jeg kunne få mine synder tilgitt. At du betalte for de, med ditt blod. At jeg i deg har fått det jeg måtte trenge. Men nu må jeg visst gå, har fått besøk.
God påske alle sammen!! :)

Ny maskin

Nå har jeg fått ny maskin, utrolig hvor fort teknologien forandrer seg, og forbedrer seg! Blir gøy å prøve seg ut med de nye greiene på denne maskin :)

Har en venninne som spurte meg om hvorfor jeg ikke blogger lengre. Det var oppmuntrende å få en slik henvendelse :) Det motiverer til videre blogging.
Lurer faktisk på om det er slik at jeg blogger når jeg har mye tanker i hodet. Tanker man må få ut. I det siste har det kanskje gått litt i ett, så man har ikke nådd å sette seg ned, tenke, skrive eller, ja du vet.

Til helgen skal jeg bare slappe av og kose meg. Det gleder jeg meg til. Skal bare være hjemme! Så den som vil se meg, får komme på besøk.

God helg alle sammen!

Strategiplan

Alle burde hatt en stategi-plan for livet sitt. En femårstrategiplan, med visjon, verdier og medfølgende handlingsplan. På jobben jobber vi med strategiplan, som alle i bedriften skal følge, de neste fem årene. Dette er bra, for da vet vi hva vi vil, hva vi skal sette fokus på, og hva vi er her for. Kan ikke fatte hvorfor ikke alle har en slik for sitt eget liv. Eller kanskje mange har det, og andre har det kanskje bare i hodet, men ikke nedtegnet på ett papir. Jeg har ikke det. Jeg er veldig dårlig å planlegge mitt liv, min framtid, ja min neste måned. Nesten. Men det er kanskje på tide å sette seg ned, å tenke fem år fram i tid. Hvor vil jeg være om fem år, hva vil jeg ha oppnådd om fem år, hva vil jeg sitte igjen med etter å ha levd de neste fem årene. Hvilke verdier vil jeg at skal prege livet mitt denne uken, det neste året, de neste årene. Hva vil jeg at folk skal sitte igjen med, etter at de har snakket med meg, etter at de har blitt kjent med meg. Hvilke verdier er det jeg briger videre til de rundt meg. Til meg selv, og til livet. Hvilken måte vil jeg formidle dette på, hvordan skal jeg nå målet, visjonen og iversette verdiene i livet mitt på. Det kan kanskje være lurt på tenke på slikt, så man ikke bare går fra dag til dag, uke til uke, og bare lever livet, uten å være bevisst på at det er det som er livet. Trolig oppnår folk som setter seg mål, lengre, enn de som ikke setter seg mål?! For hvordan skal man komme seg noen vei, hvis man ikke har ett mål å jobbe mot, en målestokk å måle seg med, eller noe som driver en.

Hva skal stå i min visjon for de neste fem årene?
Hva skal mine verdier de neste fem årene være?
Hva skal jeg konkret gjøre, for å nå målet/målene?

Store spørsmål, som kanskje krever litt tid å tenke igjennom. Når skal jeg ha tid til det? Jeg har jo så mye på tapeten. Man må vel rydde av litt tid, tid til slike viktige spørsmål, før alt bare er blåst bort, og man sitter i gyngestolen, og ser tilbake på alt man ikke fikk gjort, fordi man var så opptatt med å gjøre det alle andre froventet at man skulle gjøre, eller gjorde det man alltid hadde gjort, fordi det var en inngrodd vane..

Ja, noe å tenke på her gitt. Ha en fin kveld!

By på deg selv, og tørr å le :D

Utrolig fascinerende med åpen folk. Folk som trør å dele av deg selv, by på seg selv, og ikke har noen sperrer på hva som bør sies. Sperrer har de jo sikkert, men i forhold til andre, så er de så mye mere åpne. Er raus med å dele av sine erfaringer og sine ting i livet. Ikke bare sine, men også av sine nærmeste. Det er en egenskap man kanskje kan lære seg. En egenskap man kan trene opp. Tror kanskje det kan komme av hvordan selvtillit man har.. Er ikke helt sikker på i hvilken retning jeg tror det går, men man må kanskje være ganske sikker på sin sak, før man trør å dele den med andre. Enkelte ting bør man kanskje ikke dele med alle da, eller bare med sine nærmeste, og de man betror seg til. Ja, enkelte ting kan vel holdes mellom husets fire vegger, men andre ting, sånn i kommunikasjon, så tror jeg det er en egenskap å kunne være del aktiv, og kunne gi av seg selv. Kanskje man ofte kan være redd for å ta for stor plass, eller er usikker i sin sak, eller ikke føler at man har så mye å vise til, som da gjør at man forblir mere taus, og heller spør ledende spørsmål, enn det å komme med en personlig utlegning. Spørsmålet er da om dette er en god eller mindre god egenskap, eller kanskje begge delene. En balanse i alt dette er kanskje det beste.

Noe som også fascinerer meg er evnen til å le. Det å snakke med en positiv tone, og le høylytt, ikke i negativ forstand, i folks nærvær, det er en positiv egenskap. Det er noe jeg vil lære meg. Har de seneste to dagene snakket med to personer. Den ene så utrolig energisk i toneleiet, den andre som deler raust av latter og glede. Det er to så fine ting. Jeg bare satt for meg selv å tenkte, det er sikkert bare å bestemme seg. Denne personen har sikkert like mye hverdags-stress som alle andre, bekymringer over penger, jobb, hjem, slektskap, you nake it, men allikevel så velger personen å være en munter person, som ler! Nå høres det kanskje ut som jeg aldri ler, men jeg tar meg ofte i at jeg ler stille. Det kommer ingen lyd når jeg ler. Men dette er kanskje også noe man kan lære seg opp til. Ikke det at jeg mener man skal sammenligne seg med andre mennesker, men hvis andre har en egenskap man gjerne vil ha, så er det vel bare positivt, og en del av egenutviklingen at man lærer seg og tilegner seg denne kunsten. En latter forlenger livet, heter det jo (fortsettelsen lyder: men Jesus gjør det evig), og det tror jeg på. Når man ler, løser man opp stemningen, man løser opp anspenthet i kroppen, man får tenke på noe annet, man frigjør vel endorfinerer, eller noe sånt bra.

Men latter kan være så mangt, det hørte jeg ett miniseminar om her om dagen. Men konklusjonen må vel være: le mer! le mot de kommende tider, heter det i ett bibelsitat. Kanskje ett råd vi kan ta med når vi våkner til en ny dag, er klar for en ny uke, eller åpner opp for en ny mørketid. Le masse, folkens! ;)

Asteroider og jorda

Det er ganske fascinerende å tenke på at vi ikke kan gjøre noe, hverken fra eller til, hvis det kommer en stor meteoritt eller noe i verdensrommet mot oss. Hverken penger eller om alle bestemte seg for å hoppe, så ville jorda følge sin vante gang. Da snakker man om å være hjelpesløs da.

Natta

Intervall

Dagens trening:
10 min oppvarming på mølla.
4*4 min intervall, intensitet 11, stigning 2
2 min pause mellom hvert drag.
5 min rolig jogg.
+ litt styrke og uttøyning.

Har funnet ut at det for meg er skikkelig effektiv å be på det siste draget av intervallene. Det siste draget varer i 4 min, da ber jeg ett min for noe(n), og når å snakke med Gud om fire tema :) da går tiden så fort!

Nå knasker jeg kålrabi.
Må forresten dele lørdagens hendelse med deg. Jeg har i en uke spist utrolig sunt Det vil si ikke noe raffinert sukker, eller noe med mye stivelse. Lørdagen er jo godter dagen, og jeg spiste litt goderi. Resultat: jeg ble skikkelig svimmel. Utrolig ubehagelig. Var ute å gikk tur, og det var en rar følelse. Denne ørheten i hode varte noen timer tror jeg. Ergo, skukkersjokk kan ikke være sunt. Det er ihvertfall ubehagelig.

Lykke til med livet! Husk at Gud elsker deg!

Skapt for himmelen

Vi bor i norges beste land. Vi har egentlig ikke noen grunn til å klage. Men alikavel er det klager av og til den ene mere enn den andre. Idag slo det meg at det må være fordi vi er skap til å leve i himmelen. Vår ånd, sjel og kropp vet at det går ann å ha det helt bra, at det fins ett sted som er helt fullkomment, ett sted der man ikke trenger å klage over noe som helst!

Men før vi når dit, så tror jeg det kan være lurt å takke for det man har her, sette pris på de rundt seg, og se det positive i ting. Prøve å se noe av himmelen her på jorden. Finne gullet i mennesker, være takknemlig, og ikke klage =) Det tror jeg vil gjør noe med oss selv, og de rundt oss. Da får vi en bedre arena, som Mikkel synger om, heal the world, make it a better place.. mens vi venter på at Gud gjør den fullkomne plassen klar for oss.

Ellers har jeg vært flink å trene denne uken. Har bestemt meg for å trene hver morgen, før jobb, og det har jeg klart så langt. Har vært på treningsrommet hver morgen, fire dager, denne uka. I dag gikk jeg powerwalk, med en stigning på 10. ble litt inspirert av bloggen til Lene Alexandra , som jobber som personlig trener.  Stå på, alt begynner med en bestemmelse!

Nå skal jeg lære å legge inn en link. :)
Jeg liker denne siden.

Carola og bildetekster

Sitter på mitt kjøkken. Hører på Carola, og skal plassere bildetekstene i jordmorboken som snart kommer ut. Blir spennende. :) Rart å bli ferdig. Snart, snart.
Carola er bra. Litt mystisk, og så er det noe bak der. I henne liksom. Ho har så masse positiv energi!

Har forresten enda ikke lært meg hvordan jeg skal legge inn lenker i blogginnlegget mitt.. Lurer på hvordan de proffe gjør det... det hadde vært en fin ting å lære.

Ny høst

Gleder meg til denne høsten. Man starter liksom på nytt, når det er høst. Med nye ark og fargestifter, eller nye strikkepinner og Mariusgenser :)
Gleder meg masse til ting som skal skje i høst. Både åndelig og sjelelig. Jeg har kjøpt meg nye bøker jeg skal lese, nye cd-er å høre på, og har litt annet fokus på livet akkurat nu. Det er så spennende. Gleder meg å være mere hjemme, meg og Gud, det er godt det :)
Gleder meg også til turer ute i skog og mark, med venner og bekjente. Høsten er en utrolig fin tid å være ute å gå tur, plukke bær, og nyte den råe lufta som kommer snikende. liker høsten jeg. Sene høstkvelder med gode samtaler i sofaen, det er koselig det.

Og det kroppslige, så vet jeg ikke helt. :) Den følger vel etter, som jeg lærte en gang, i prioritert rekkefølge, Ånd, sjel og kropp :)
Tirsdag skal jeg forresten ha laksedøgn i altaelva, så da håper vi på godvær.
Ellers alt vel. lev vel, nyt livet, spør Gud, og hør fra han.
Den ene boka jeg skal lese, heter forresten "Den svakeste dør". kanskje kommer det oppdateringer her om den. da sier man vel; fortsettelse følger..

Nytt prosjekt på gang

Fra i dag av har jeg ett nytt prosjekt på gang, men jeg vet ikke helt om det er offentlig eller privat. Hva er egentlig offentlig? er det offentlig hvis man som privat skriver en blogg? bloggen er jo offentlig.. vanskelig spørsmål. egentlig skulle jeg ha opprettet en uoffentlig blogg for prosjektet, men vet ikke helt om jeg kan det. prøvde, men kanskje ikke med hele hjertet. Passordbelagt blogg, har hørt rykter om at noen har det, men hvordan lager man det da? kan jeg omgjøre denne bloggen til en passordbelagt blogg?

Bønnesvar

Bønnesvar 1: Jeg fant solbrillene mine
Bønnesvar 2: Jeg fant pulsklokka mi
Bønnesvar 3: Vi fikk komme inn å leve søpla, selv om det var overtid, og døren gikk igjen :)

"be så skal du få, let så skal du finne" jeg ba, lette, og fant :)
"bank på, så skal det lukkes opp for deg" porten på søplesorteringsplassen ble lukket opp for oss.

Tilfeldig sier du kanskje. Viktig for meg sier jeg da.
Ja, jeg tror på en Gud som bryr seg om de små tingene i hverdagen.

Suppe

Alt blir en suppe, og suppa bare renner ut. Alt blir en mølje, en søle av masse rart. Det er kanskje på det tidspunktet man ikke gidder å spise, man bare gidder ikke. Så håper man at andre gidder. Man kan jo spise av og til, det som er på toppen, det som er kaldt, men det innerste, det lar man være. Men det er kanskje bare feiginger som spiser kalde supper. Kanskje Gud kunne matet meg, det ville kanskje vært enklere. Matet oss alle, så slapp vi å spise suppa. Da kunne vi spise noe ferskt og godt, noe konkret og ekte. Det ville vært ett drømmemåltid det.

Spørsmål og svar?

Noen spørsmål er det enklere å la være å spørre. Både seg selv og andre. For da trenger du ikke å ta stilling til spørsmålet, eller til svaret. Svaret krever kanskje at du må endre på noe, og da kan det like så greit være å spørre. Men selve spørsmålet kan også kreve mye av en, og derfor velger man den enkleste veien, nemling å ikke tenke over spørsmålet, og ikke stille det, hverken til seg selv eller andre. Selv om du vet svaret, selv om du vet spørsmålet, så vet du at om det stilles, så medfører det en sak. En sak man må ta stilling til, som vil påvirke både deg selv, de rundt deg, den som spør og den som svarer. Av og til kan slike spørsmål ha konsekvenser for evigheten, ja ikke bare for dette livet, men for alltid. Og da kan det være litt skummelt, at man unngår spørsmålet, eller svaret.

Men hva skal til da, for at man skal tørre å spørre spørsmålet, eller å vente seg svaret. Kanskje når det har gått så lang tid, at man ikke gidder tausheten lengre. Eller når man innser at nu må man spørre. Eller ser man kanskje at svaret endrer seg, at man heller velger å gå en omveig, for å påvirke svaret, slik at selv om spørsmålet alldri ble stilt, så ble svaret en annen enn det hadde blitt i utgangspunktet. Enkelte spørsmål setter kanskje fokuset på feil plass, på plasser man ikke vil ha det. Og derfor velger man å la være å stille det. Men andre spørsmål kan få folk til å tenke, både på godt og vondt. Helst på godt da.
Enktelte spørsmål kan kanskje omformuleres til setninger, eller påstander, og utfallet av disse kan være sannhet eller ikke sannhet.
Men svaret på spørsmålet kommer kanskje også en dag. Uten at spørsmålet er spurt.av og til kan man antyde svaret, selv om slike antydninger kan være skumle og feilaktige. Og faktisk få fatale konsekvenser.
Nei, det beste er kanskje å spørre. Så kommer det litt ann på spørsmålet. Spørsmålene kan være ledende og åpne, og ditt forventede svar kan ofte prege spørsmålet. Av og til trenger man kanskje å sette spørsmålstegn de andre har satt punktum, mens andre ganger bør man ikke sette ett spørsmålsteg. La punktumet stå.
Hva velger du å spørre deg selv om?

Tidsprioritering

Tiden er en kostbar ting. Den er en dyr ting, og jeg tror det er viktig å kjenne til tiden. Av og til er det bra å få en liten påminnelse, ett lite spørsmål på hva man bruker tiden til. Tiden er en tilmålt tid. Du har en tilmålt tid på jorden, en tilmålt til til denne oppgaven, en tilmålt tid til å få gjort det du skal. Da er det viktig å bruke tiden rett. Og gjøre det man er satt til å gjøre. Ofte tror jeg tidsbruket kommer ut fra prioriteringene som er gjort, hva som er viktig for deg. Men hva som er viktig. Men av og til, blir man revet med, selv på ting man ikke synes er viktig, eller ut fra sine verdier ikke ville brukt tid på, ikke så mye ihvertfall. da er det så godt å få en liten forespørsel, en påminnelse, ett spørsmål, et bilde. Hva bruker du tiden din på, og hvorfor gjør du det slik?
Jeg tror tiden bare kan gå, uten at man merker det. Eller det man merker, er at det er kveld, hele tiden, eller helga kommer alltid så fort. oi, det er straks fredag igjen. Det er litt skummelt, hva har skjedd. Hvorfor går tiden så mye fortere nå for tiden.
Har så mye jeg skulle ha sagt, men tror ikke jeg gidder å si det. Takker heller min gjest for at han fikk meg til å tenke litt, til å se bedre. Jeg trenger slike mennesker, som utfordrer meg. Slike utfordringer er ikke dagligdags her i min verden, for tiden. Så får vi se da, om verdiene sees på prioriteringene, som du så pent sa det.
"bruk den dyrebare tiden godt"

å være fornøyd

Det slo meg idag da jeg pusset tennene. Hvorfor ikke bare være fornøyd. Jeg har sparesveis, halv langt hår. Men hvorfor ikke bare være fornøyd med det halvlange håret, mens man vente på det lange håret. Hvorfor bare ikke være fornøyd med vekta, mens man prøver å gå ned. Hvorfor ikke bare gjøre det beste ut av de klærne man har, mens man sparer til å kjøpe nye. Hvorfor ikke bare være en god venn, istedet for å vente på bedre, være fornøyd med de man har rundt seg. Man kan gjøre stuen trivelig, imens man venter på drømmevillaen. Kanskje det er veien som kan være målet. Mens man trener til ett løp, kan selve frmgangen være det man er fornøyd med. Ja, her har sparesveis, men idag er det helt ok. Jeg kan jo være takknemlig for det. Jeg har jo tross alt ett fint hår :)

Bekreftelser

Folk trenger bekreftelser, noen mere enn andre. Noen mye, alltid, andre nesten aldri, noen i enkelte tilfeller og på enkelte områder. Barn trenger bekreftelser for å vokse,og bli til, og bekreftelsene er liksom byggesteiner som bygger en til ett menneske. Men når blir man hel da? I voksen alder, -er det når man er knust eller når man føler at noen brikker blir brutt av, at man søker til noe annet for å få seg selv bekreftet? Og hvis man over lang tid blir slitt mindre og mindre, så tar det kanskje lang tid å bygge seg selv opp igjen. Enkelte går kanskje langt for å få seg selv bekreftet, og det kan kanskje gjøre vondt, men man har kanskje fått bekreftet det man var ute etter. Men jeg vet sannelig ikke om det er verdt det. Andre bekreftelser kan føre en på helt ville veier, ja at man søker etter bekreftelser, og tror at man finner det, og at de bekreftelsene bekrefter noe, som kanskje ikke er sant engang. Hvordan ville livet vært uten bekreftelser, hva ville folk gjort uten å blitt bekreftet. Er menneske skapt slik at det egentlig ikke trenger bekreftelser, men samfunnet lager en til en slik person som da trenger samfunnet, for å bli bekreftet. Eller er det meningen at en selv skal bekrefte en selv. At jeg selv, alene vet hvem jeg er, bekrefter meg selv, uten å være forstyrret av andre ting, og da bygger meg til det mennesket jeg skal være. At jeg er verdifull, god, viktig, flik og bra, fordi jeg er den jeg er, fordi jeg kan det jeg kan, og fordi jeg vet det jeg vet. Fordi jeg er jeg. Er det slik i den store verden, den store krigen, at en nasjon trenger anerkjennelse, trenger å vise at de klarer det, at de er best, at de enda får til, at de er på topp, at at at.. bla bla bla, er det noe forskjell. på mennesket og den store hæren. de kriger for det samme liksom. Anerkjennelse og bekreftelse

Internett"problemer"

Huff, jeg må le av meg selv. Først hadde jeg en gammel mac, og mobilt bredbånd. Så var det så tregt, og dyrt, at jeg bare sa det opp. nu har macen tatt kvelden. på grunnlag av at jeg da ikke hadde datamaskin, eller nett, kjøpte jeg meg en datatelefon. joda, velger å kalle det for det. så kan man surfe litt på den. helt ok. men ikke for alle, så nu har jeg da kjøpt meg en data. men hva gjør man med en data som ikke har internett?? da kjøper man internett. det internette skulle begynne å fungere idag. men det gjorde det da ikke. jaja. men vet du hva, nu har jeg jo forstått at man kan surfe med dataen, via telefonen. det er liksom det jeg gjør nu. da forstår jeg nu ikke hva jeg skal med det andre nettet, som alikavel ikke fungerer. så da sitter jeg liksom her da, me to "datamaskiner" og to "internett". må nesten le litt av meg selv. hehe.. er det mulig. jaja, telefonen skal jeg jo alikavel sende inn til reprasjon, for den er så treg, så på den måten blir jeg jo kvitt den ene "dataen" og det ene "nettet" for en stund. ja, da får vi vel håpe at det andre nettet begynner å fungere i morgen da! :)
teknologi altså, alt var så mye enklere før.

nye mennesker

Nå skal jeg prøve å bloggen fra mobilen min. Søster har utfordre meg på det, så da tar jeg utfordringen. Er på reise nu, blir kjent med nye mennesker. Det er en berikelse i livet. Det er alltid spennende når man får bli kjent med noen. Når noen åpner deg og deler av livet. Idag har vi delt med hverandre, fra hjertet. Meningen med de tingene vi holder påbud. Godt, godt å høre fra andres liv. Så har vi hatt fotball ute i snøen, og grilling ute i spiker lavvu. En sånn har jeg forresten lyst på. Så gud, det håper jeg vi kan få til.
Ellers så var det jo en interessant samtale badestuen. Vi jentene imellom.

Nu ligger jeg bare her. Slapper av. Lest litt bloggen, og spiser dekt. Skulle prøve å kjøpe sent som en kamerat hadde kjøp, men tror ikke jeg traff helt på den riktige.

Venter også på nye ski. Bror har vært på oslo sportslige for meg, så nu kommer nye ski, sko og staver nordover. De jeg har gått med nå, er 16 år gamle, så jeg føler vel at jeg fortjener noe nytt :)

Tror forresten gunhild har bursdag idag. Grattis!
Skal vel bare slappe litt av nu, før skal opp å pynte meg for kvelden. Gleder meg, tror det blir en bra aften, med både nye og gamle venner.

Takk for livet gud, og takk for skiene som er på vei!